I utgangspunktet er taushetsplikten gjeldende ovenfor pårørende inntil pasienten har gitt samtykke.

Samtykke kan gis muntlig eller skriftlig. Det er uansett viktig at eventuelle begrensinger ved samtykket dokumenteres.

 

Se egen retningslinje for Samtykkekompetanse- samarbeid med pårørende uten pasientsamtykke og Barn, ungdom og søsken som pårørende

 

Når pasienten er barn, se pasientrettighetsloven:  § 3-4. Informasjon når pasienten er mindreårig

 

 

Hensikt

Sikre at pårørende får tilgang til taushetsbelagte opplysninger om pasienten i rett tid når det foreligger samtykke til dette, samt tilrettelegging for bruk av pårørende som ressurser; både i pasientforløp og etter utskrivelse fra døgnenheter.

 

 

Omfang

Gjelder først og fremst helsepersonell i døgnenheter, men kan også gjøres gjeldende ved gjentatte polikliniske konsultasjoner.

 

 

Innledning

Pårørende kan være viktige ressurser og samarbeidspartnere i pasientforløpet. Det er viktig å formidle vårt ønske om kontakt, både ovenfor dem og pasienten. Samtidig skal samarbeidet bære preg av respekt for pasientens ønsker med tanke på pårørendes grad av involvering, og det vurderes om det er forhold som påvirker et evt. samarbeid.

 

Pårørende kan også ha egne behov som resultat av at en av dere nærmeste trenger helsehjelp. Vær oppmerksom på spesielle behov, for eksempel ved førstegangs sykdom, gjentatte innleggelser, tidligere dårlige erfaringer med innleggelser eller ved tvungent psykisk helsevern.

 

 

Hvem er pårørende?

Pasienten velger selv hvem skal oppføres som pårørende og nærmeste pårørende.

 

Se evt. pasientrettighetsloven:  § 1-3. Definisjoner

 

Pårørende registreres i DIPS, og kan endres om pasienten ønsker det.

 

Når pasienten ikke har pårørende eller ikke oppgir pårørende, oppføres verge eller hjelpeverge som pårørende. I tilfeller hvor pasienten heller ikke har verge eller hjelpeverge, vurderer helsepersonellet om det skal tas initiativ til oppnevnelse av denne funksjonen.

 


Informasjon i forbindelse med innleggelse

Det er miljøpersonellet som varsler de pårørende om innleggelse så tidlig som mulig; og innen 24 timer etter at pasienten er kommet til døgnenheten. Om ønskelig kan også pasienten selv informere sine pårørende. Når det er gitt samtykke, har pårørende rett til informasjon om:

 

 

Se evt. pasientrettighetsloven:  § 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende

 

Pårørende bør også få følgende informasjon:

 

 

Det er ansvarlig behandler som er informasjonsansvarlig ovenfor pårørende i KPH, og denne har derfor selv dette ansvaret inntil oppgaven helt eller delvis tildeles annet navngitt helsepersonell. Det betyr ikke at den informasjonsansvarlige gi informasjon til pårørende personlig.

 

 

Samarbeid med pårørende

Når helsepersonell samarbeider med pasienter og pårørende, bør det tilrettelegges for at de kan påvirke viktige valg og beslutninger. I et slikt samarbeid er det viktig og både innhente og dele informasjon bidrar til en felles forståelse av situasjonen:

 

Ved gjentatte polikliniske konsultasjoner, og innen en uke etter innleggelse ved døgnenhet, tilbys pårørende et møte der pasient, primærkontakt (eller tilsvarende) og ansvarlig behandler deltar (om mulig). Her bør følgende tematiseres:

 

 

 

Generell informasjon

Ansvarlig behandler bør vurdere hvilken informasjon som deles omkring kliniske vurderinger. Men generelt bør pårørende kontaktes ukentlig ved innleggelse i døgnenhet, samt ved:

 


Pårørende bør få all relevant informasjon, for eksempel om evt. samarbeid med kommunen eller andre instanser, og gis mulighet til å gi innspill i forhold til pasientens fremtidige behov. Det kan også være hensiktsmessig at pårørende inngår i evt. kriseplan eller individuell plan eller gir innspill ved utarbeidelse av disse.

 

 

Ved overføring og utskrivelse

Pårørende informeres om planlagt eller gjennomført overføring/utskrivelse så tidlig som mulig. Om ønskelig gjennomføres et møte med pasient, pårørende og eventuelle samarbeidspartnere for å oppsummere innleggelsen, samt at det gjøre nødvendige avklaringer om videre oppfølging.

 

Når pasienten skrives ut, kan det vurderes om pårørende vil ha nytte av skriftlig informasjon, for eksempel kopi av utskrivingsbrev (gitt at pasienten samtykker til det). Ellers vil nyttig informasjon kunne være:

 

 

 

Dokumentasjon

Aktiviteter som er rettet mot pårørende dokumenteres løpende. Forhold som gjør at denne prosedyren ikke etterfølges skal dokumenteres i journal.

 

 

Kryssreferanser

II.KPH.2.3.1-2

Behandlingsansvar - roller i pasientforløpet

II.KPH.2.3.2-2

Samtykkekompetanse- samarbeid med pårørende uten pasientsamtykke

II.KPH.2.3.4-2

Erklæring til pårørende

II.KPH.2.6.3-3

Sammenfatning og utskrivningsbrev - Døgnenheter i KPH

II.KPH.2.6.3-4

Kriseplan for pasienter i KPH

II.KPH.2.6.4-6

Kommunale tiltak hos pasienter i KPH - Vurdering av behov

II.KPH.5.1-1

Taushetsplikt i KPH

Eksterne referanser

3.1.5 Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

1.32 Pasient- og brukerrettighetsloven

1.37 Psykisk helsevernloven