Akuttmottak mottar melding om en større hendelse (eksternt eller internt), det må tas beslutning om beredskapsnivå, se flytskjema beredskap.
| ||
Tilkalling av beslutnings-takere[1] | Akuttmottaket tilkaller beslutningstakere (kirurg, medisiner og anestesilege), på den mest hensiktsmessige måten.
| |
Valg av beredskapsnivå | Tilkalte leger møter fram hos koordinator/ansvarshavende sykepleier akuttmottak og tar beslutning om beredskapsnivå iht. beredskapsskjema. Dersom det ikke oppnås enighet skal det høyest foreslåtte beredskapsnivået velges. Beredskapsskjemaet skal signeres av minst en av beslutningstakerne. Dersom ikke alle beslutningstakere møter – gjør den eller de fremmøtte vurderingen og beslutningen. | |
| ||
ORDINÆR DRIFT: Det etableres ikke kriseledelse eller iverksettes spesielle tiltak (enkelte funksjoner kan forsterkes ved behov).
| ||
GUL BEREDSKAP: Begrenset mobilisering av ekstra ressurser
| ||
Tiltak | Ansvar/myndighet | |
Varsling iht. beredskapsskjema GUL beredskap | Akuttmottak | |
Både sykehusets stedlige og foretakets overordnede kriseledelse innkalles via Everbridge. | Akuttmottak | |
Andre aktuelle tiltak iverksettes | Medisinsk leder eller som beskrevet i beredskapsplaner eller tiltakskort | |
| ||
RØD BEREDSKAP: Mobilisering av betydelige ressurser og omlegging av drift
| ||
Tiltak | Ansvar/myndighet | |
Varsling iht. beredskapsskjema RØD beredskap | Akuttmottak | |
Både sykehusets stedlige og foretakets overordnede kriseledelse innkalles via Everbridge. | Akuttmottak | |
Andre aktuelle tiltak iverksettes | Medisinsk leder eller som beskrevet i beredskapsplaner eller tiltakskort | |
Aktuelle hendelser | Delplanen gjelder alle eksterne eller interne hendelser som krever ekstraordinær mobilisering av personell, uavhengig av hva slags skader pasientene er utsatt for. Ved spesielle problemstillinger iverksettes i tillegg andre delplaner.
|
Etablering av medisinsk ledelse | Kirurg eller medisinsk lege er medisinsk leder i sykehuset, og tar i samarbeid med ansvarlige for involverte avdelinger beslutningen om hvilke beredskapstiltak som skal iverksettes. Hvem som er medisinsk leder avklares av beslutningstakere – velges gjerne basert på hva som er mest hensiktsmessig utfra meldingen, og hvem som er mest kompetent til rollen.Medisinsk leder har følgende oppgaver, se tiltakskort SSA, SSK, SSF: Etablerer samarbeid med stedlig kriseledelse Sørger for koordinering av den operative medisinske virksomheten i sykehuset Holde seg orientert om sykehusets kapasiteter for å håndtere hendelsen Samarbeider nært med akuttmottakets hendelseskoordinator
|
Kriseledelse | Både stedlig og overordnet kriseledelse varsles ved GUL og RØD beredskap. Ved GUL beredskap møter stedlig kriseledelse. Overordnet kriseledelse møter ved behov. Ved RØD beredskap møter både stedlig kriseledelse og overordnet kriseledelse.
Stedlig kriseledelse (se tiltakskort) gir beslutningsstøtte til den operative ledelsen av sykehuset, har ansvar for helheten i sykehusets beredskapsarbeid og er kontaktpunkt mot foretakets overordnede kriseledelse
Foretakets overordnede kriseledelse (se tiltakskort) forholder seg til stedlig kriseledelse og gir beslutningsstøtte til denne, har ansvar for helheten i beredskapsarbeidet for hele foretaket, ivaretar foretakets informasjonsberedskap og er kontaktpunkt mot andre foretak, RHF, myndigheter og andre instanser på overordnet nivå.
|
Nedgradering av beredskapsnivå | Stedlig kriseledelse skal i samarbeid med medisinsk leder og foretakets overordnede kriseledelse avgjøre (eventuelt i samråd med politiet eller andre eksterne instanser) når beredskapssituasjonen er over og beredskapstiltak kan opphøre. Melding om dette gis via Everbridge til alle som har mottatt varsling om beredskap samt på intranett, se delplan informasjonsberedskap.
|
Planforutsetninger beskrives i påfølgende blå felt
|
Hver enhet som er omtalt i denne delplanen har ansvar for å forberede og iverksette aktuelle tiltak iht. planforutsetningene gitt i blå felt nedenfor.
Hver enhet skal utarbeide avdelingsspesifikk beredskapsplan iht. mal for dette. Planen skal omfatte nødvendige tiltak til å på kort varsel kunne ta imot et økt antall pasienter eller øke kapasiteten på støttefunksjoner. Utskrift av gjeldende versjon av planen skal oppbevares på definert sted kjent av alt personell i enheten.
|
Oppgaver i tidlig fase – Prehospitale tjenester
| |
Prehospitale tjenester | AMK Sørlandet skal opptre på enhetlig måte overfor akuttmottakene ved de tre sykehusene, og har følgende oppgaver: Varsle akuttmottakene om alle alvorlige uønskede hendelser som kan få konsekvenser for aktuelt sykehus eventuelt flere sykehus.. Varsle egen ledelse om situasjonen. Foreta varsling og koordinering av alle ambulanser og luftambulanse Gi akuttmottak løpende informasjon om situasjonen på skadested
Prehospitale tjenesters kriseledelse Etablere kontakt med foretakets overordnede kriseledelse vha. konferansetelefon. Starte beredskapsweb og legge inn oppdatert informasjon om situasjon og utvikling på skadestedet fra ILH[2]/MLH[3]. Legge inn oppdatert, akkumulert og autorisert informasjon om alle prehospitale forhold i beredskapsweb
Ambulansetjenesten Den mest erfarne av ambulansepersonellet på første ambulanse skal ivareta funksjonen som innsatsleder leder helse (ILH) på skadestedet. Ved spesiell kontaminering av pasienter skal ambulansetjenesten iverksette opplegg for sanering
|
Oppgaver i tidlig fase – andre enheter/funksjoner
| |
Akuttmottak alle sykehus | Skal ut fra første melding fra AMK avgjøre om beslutningstakere (kirurg, medisinsk lege og anestesilege) skal varsles, se beredskapsskjema. Har ansvar for oppdatering av varslingslister/-rutiner og igangsetting av varslingsopplegg. All kommunikasjon mellom AMK, ambulanser og medisinsk ledelse skal gå via koordinator i akuttmottak.
|
Planforutsetninger for andre enheter | Ved GUL og RØD beredskap skal enheten/funksjonen frigjøre/innkalle nødvendig personell iht. egne beredskapsplaner, se også Dimensjonering og viderevarsling beredskap. Antallet personer som frigjøres til beredskapssituasjonen er definert, antallet som må innkalles vil variere med tidspunkt på døgnet, kapasitet og belastning. Beredskapstiltak iverksettes iht. avdelingsspesifikke planer.
|
Utrykningsteam |
Det er ikke etablert fast opplegg for utrykning med anestesipersonell ved noen av sykehusene i SSHF. Eventuell utrykning vil bli vurdert ut fra behov og muligheter. |
Samarbeid med Sivilforsvaret
| |
Sivilforsvaret i Agder | Anmodning om assistanse fra Sivilforsvaret tas av stedlig eller overordnet kriseledelse via beredskapssjef. Kontaktinformasjon til Sivilforsvaret finnes i dokumentet Varsling- og kontaktliste – beredskapsaktører i Agder.
Sivilforsvaret har en responstid på minimum 30 min., avhengig av kjøreavstand. I tillegg til båremateriell og ulltepper vil Sivilforsvaret ha utstyr til opprettelse av samleplass for skadde (telt, varme, lys mv.) og saneringsutstyr. |
Samarbeid med frivillige organisasjoner
| |
Frivillige organisasjoner i Agder | Anmodning om bistand fra frivillige organisasjoner tas av stedlig eller overordnet kriseledelse via beredskapssjef. Beredskapsseksjonen har oversikt over hvilke organisasjoner som har ulike kapasiteter og ressurser til å bistå ved en ekstern hendelse.
PTSS har egen avtale med Norsk Folkehjelp og Røde Kors Hjelpekorps som har beredskapsambulanser tilgjengelig.
Frivillige organisasjoner kan ha noe lengre responstid basert på hvilken støtte som er ønskelig. |
Kommunikasjonssystem
| |
Telefonsystem | En situasjon der ett eller flere sykehus i SSHF er satt i GUL eller RØD beredskap, vil føre til stor belastning på telefonsystemet (begrenset ekstern linjekapasitet og/eller stor trafikk mot knutepunkter internt). Interne og eksterne samtaler som ikke er knyttet til iverksettelse av beredskapen eller nødvendig for øvrig drift skal begrenses til et minimum. Interne henvendelser til AMK, akuttmottak, kriseledelse og sentralbord som ikke er av vital betydning for beredskap/aktivitet er ikke tillatt.
|
Intranett og internett | Informasjonsansvarlig i foretakets overordnede kriseledelse vil fortløpende legge ut aktuell informasjon på intranett og internett.
|
Everbridge | Automatisert varslingssystem med talemeldinger, brukes til varsling av interne funksjoner og tilkalling av eksternt personell (stedlig og overordnet kriseledelse m.fl.)
|
Beredskapsweb | Kommunikasjonsplattform mellom AMK og koordinator i akuttmottak. Beredskapsweb (Bliksund) skal startes når et av sykehusene i SSHF etablerer økt beredskapsnivå eller ved andre situasjoner med tilsvarende behov. AMK, stedlig kriseledelse eller overordnet kriseledelse er ansvarlig for å starte ny hendelse i beredskapsweb. Akuttmottakene, stedlig kriseledelse ved alle klinikker (utenom KPH) og overordnede kriseledelse har skrivetilgang til beredskapsweb. Etter beslutning i overordnede kriseledelse kan andre funksjoner i og/eller utenfor SSHF gis lesetilgang til denne. |
HelseCIM | Krisestøtteverktøy som brukes av stedlig og overordnet kriseledelse til dokumentasjon av aktivitet i beredskapssituasjoner og til kommunikasjon og informasjonsflyt mot RHF og andre HF.
|
Andre viktige funksjoner og oppgaver
| |
Psykososial støttetjeneste | Den enkelte avdeling har det primære ansvar for å vurdere og iverksette nødvendige psykososiale tiltak i forhold til egne pasienter, pårørende og ansatte. Ved GUL eller RØD beredskap kan stedlig kriseledelse, i samarbeid med foretakets overordnede kriseledelse, sørge for å etablere et støtteapparat for pårørende/involverte. Se delplan psykososial intervensjon.
|
Informasjons-beredskap | Se delplan informasjonsberedskap og tiltakskort for stedlig og overordnet kriseledelse.
|
Trafikk-regulering
| Iverksettes etter beslutning i stedlig kriseledelse av personell fra teknisk avdeling, se Delplan avsperring.
|
Alle avdelinger som har vært involvert i en beredskaps-situasjon
| Avdelingsledelsen er ansvarlig for at det iverksettes nødvendig debriefing i berørte avdelinger og for personell som har vært i innsats.
Det skal utarbeides evalueringsrapporter fra alle funksjoner som har vurdert eller iverksatt beredskapstiltak. Rapportene sendes beredskapsseksjonen (beredskap@sshf.no). |
Kryssreferanser
Eksterne referanser