Adenovirusinfeksjon

-          konjunktivitt, se konjunktivitt

-          luftveisinfeksjon, se pneumoni,

-          viral gastroenteritt, se mage-tarminfeksjon

Aids, se hivinfeksjon

Amøbedysenteri,

se mage-tarminfeksjon

Anthrax

(miltbrann)

Bacillus anthracis

Kontaktsmitte

Luftsmitte

B

Smitter ikke mellom mennesker

Apekopper; se Mpox

Brannsår, se hudinfeksjon

Burkholderia cepacia

Burkholderia Cenocepacia

Burkholderia Mulitvorans

Andre arter

Luftveissekret

Direkte/indirekte kontaktsmitte

Dråpesmitte

B,

D*

Til negativ dyrkningsprøve

Burkholderia er naturlig resistent mot en rekke antibiotika.

*Dråpesmitteisolering i lungeavdeling og intensivavdelinger ved kolonisering/infeksjon i luftveier.

Calicivirus-infeksjon,

se mage-tarminfeksjon

Caliciviridae (Norovirus, tidl Norwalkvirus og Sapovirus tidl Sapporo-like virus)

Campylobacter,

se mage-tarminfeksjon

Clostridioides difficile,

se mage-tarminfeksjoner

Cryptosporidier,

se mage-tarminfeksjoner

Cytomegalovirus- (CMV) infeksjon

Cytomegalovirus (humant beta herpesvirus 5)

Luftveissekret, saliva

Urin

Sæd, vaginalsekret

Brystmelk

Blod

Kontaktsmitte

Inokulasjon

B

CMV-sykdom ses først og fremst hos nyfødte av mødre med primærinfeksjon under svangerskapet og immunsupprimerte

Candidainfeksjon

Candida auris

Kontaktsmitte

K

Så lenge pas er hospitalisert

Screening er ikke etablert ved SSHF. Ev. ønske om screening bør avtales med MEDMIK og SME. Fhi anbefaler å screene asylsøkere, nyankomne flyktninger og innvandrere som overføres direkte fra sykehus utenfor Norden. Smittebærertilstand eller infeksjoner der C. auris er påvist er meldingspliktig til MSIS.

Diare, akutt,

se mage-tarminfeksjon

Difteri

Corynebacterium diphtheriae

Luftveissekret

evt. sårsekret

Dråpesmitte

Kontaktsmitte

D ved faryngeal difteri

K ved kutan difteri

Inntil to bakterieprøver tatt med minst 24 t mellomrom er negative eller inntil 14 dager med adekvat antibiotikabeh.

Pas. bør unngå kontakt med uvaksinerte personer, skole- og barnehagebarn og næringsmiddelprodusenter inntil negativt dyrkingsstatus foreligger

Dysenteri

se mage-tarminfeksjon

Enterokolitt,

se mage-tarminfeksjon

Enterokokkinfeksjon, vankomycinresistente bakterier, se VRE

Epiglotitt

Haemophilus influenzae type b (vanligst før Hib-vaksinen)

Luftveissekret

Dråpesmitte

Kontaktsmitte

B, D*

1 døgn etter igangsatt effektiv antibiotikabeh.

Ikke-immune nærkontakter under 2 år og husholdningskontakter til disse, bør få antibiotikaprofylakse.

*Hvis uvaksinerte barn i samme avdeling

Andre bakterier, sjelden

Luftveissekret

Dråpesmitte

Kontaktsmitte

B

Erythema infectiosum

(5. barnesykdom)

Parvovirus B19

Luftveissekret

Dråpesmitte, kontaktsmitte

D

Ved ukomplisert sykdom inntil utslettet har brutt ut. Forsvinner gjerne ila 7-10 dager.

Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før utslettet bryter ut, og den avtar raskt hos ellers friske.

Immunsupprimerte kan være smitteførende i måneder og år, og de bør isoleres så lenge de er hospitalisert.

ESBL-infeksjon (ekstendert spektrum betalaktamase)

ESBL –kolonisering

I hovedsak Entero­bacteriaceae.

Kan også være andre gramnegative staver som for eksempel Klebsiella pneumoniae.

Avføring

Urin

Sårsekret

Luftveissekret

Kontaktsmitte

Fekal-oral

Dråpesmitte

K, D ⃰

B*, K

Så lenge pas er hospitalisert

⃰ Ved funn i luftveissekret

*Ved ESBL kolonisering: eget rom og eget toalett. Isolering avhengig av mikrobe og risikofaktorer, se egen retningslinje.

Furunkulose,

se hudinfeksjoner

Gastroenteritt

se mage-tarminfeksjon

Hemoragiske febre

Lassavirus

Marburgvirus

Ebolavirus

Hemoragisk krimfeber

Blod og vevsvæske

Luftveissekret

Oppkast

Kontaktsmitte

Dråpesmitte

D, L*

Så lenge sykdommen varer

Overflytning innen 24t til høyrisikoisolat OUS

* Luftsmitteregime ved alvorlig sykdom, for eksempel med store blødninger

Hepatitt A, E

Hepatitt A virus

Hepatitt E virus

Avføring

Fekal-oral, ofte via vann eller matvarer, kontaktsmitte

K

1 uke etter debut av ikterus

Dersom pasienten kan samarbeid og ivareta personlig hygiene samt håndhygiene kan de ligge på flersengsrom.

Hepatitt B, C, D

Hepatitt B virus

Hepatitt C virus

Hepatitt D virus

Blod og kroppsvæsker

Inokulasjon

Seksuell kontakt

B

Herpes simplex

(vesikulær, neonatal, genital)

Herpes simplex virus type 1 og 2

Sekret fra hud- og slimhinnelesjoner

Spytt eller seksuell kontakt

Kontaktsmitte

B

Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes, se EK retningslinje «Genital herpes i svangerskap og fødsel SSHF»

Herpes zoster (helvetesild), se varicella

Hiv-infeksjon

Hiv-1 eller sjeldnere hiv-2

Blod og kroppsvæsker

Inokulasjon

Seksuell kontakt

B

Ved opportunistiske infeksjoner bør disse pasientene isoleres i henhold til regimer for disse

Hudinfeksjoner (absces­ser, sårinfeksjoner osv.)

-          økt spredningsrisiko*

Stafykokokker

(for MRSA, se MRSA)

Streptokokker

Puss

Kontaktsmitte

K + M

*Ved utbredte eksfoliative hudlidelser og hudinfeksjoner der sekresjonen ikke kan kontrolleres med tildekking eller lukket bandasje

Hudinfeksjoner

-          ikke økt spredningsrisiko*

B

Hudinfeksjoner

-          ikke kontrollerbar sekresjon *

Andre bakterier enn de overnevnte

Puss

Kontaktsmitte

K

* Hvor sekresjonen ikke kan kontrolleres med tildekking eller lukket drenasje

Hudinfeksjoner

-          kontrollerbar sekresjon

B

Hånd-fot-og-munn-syke

Coxsackievirus gr. A og B

Enterovirus 71 (sjeldnere)

Luftveissekret

Avføring

Kontaktsmitte Dråpesmitte

B

Virus kan påvises i avføringen i flere uker

Impetigo (brennkopper), se hudinfeksjoner

Influensa

Influensavirus type A

eller B

Parainfluensavirus (vanligst hos barn)

Luftveissekret

Dråpesmitte Kontaktsmitte

(Luftsmitte)

D

Så lenge sykdommen varer. Som regel til symptomfrihet, vanligvis rundt 5 dager.

Flere pasienter med samme sykdom kan ligge på samme rom eller avdeling (kohortisolering). Immunsupprimerte og lungesyke kan være smitteførende lengre.

Innvollsorm,

se mage-tarminfeksjoner

Klebsiella Pneumoniae

se ESBL-infeksjon og ESBL-kolonisering

Kolera

se mage-tarminfeksjon

Konjunktivitt

-          Viral

Adenovirus

Forskjellige serotyper

Forurenset vann og øyesekret

Kontaktsmitte

Enterovirus

Konjunktivitt

-          bakteriell

Staphylococcus aureus

Hemophilus influenzae

Streptococcus pneumoniae og pyogenes

div. andre bakterier

Øyesekret

Luftveissekret

Kontaktsmitte

Vanligst hos voksne

Chlamydia trachomatis

Neisseria gonorrhoae

Øyesekret

Luftveissekret

Kontaktsmitte

Vanligst hos barn

Lusinfestasjon (pediculose)

Pediculus capitis

(hodelus)

Hodehår

Kontaktsmitte direkte fra hode til hode,  sjeldnere gjennom felles bruk av kam, skjerf eller lue

B*

* Kontaktsmitteregime kan vurderes ved utbredt infestasjon.

Kan ta måneder fra man er smittet til man begynner å klø.

Pediculus humanus (kroppslus)

Hud, kroppshår, klær, sengetøy

Kontaktsmitte og indirekte via tekstiler

B

Meget sjelden i Norge

Pthirus pubis

(flatlus)

Kjønnshår, håndklær, sengetøy

Seksuell kontakt og indirekte via tekstiler

B

Oppsporing og behandling av seksualpartner

Mage-tarminfeksjon,

-          bakteriell

Salmonella, inkl. S.Typhi og S.Paratyphi

Campylobacter

Shigella

Yersinia

E. Coli

Vibrio cholerae o.a.

Avføring, urin

(blod)

Fekal-oral, ofte via matvarer

Kontaktsmitte

B, K*

Se kommentarer

* Dersom det er vanskelig å kontrollere avføringen eller pasienten har tvilsom hygiene.  Pasienten bør uansett ha eget toalett.

For kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner, se smitteveilederen fhi.

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/19.-kontroll-og-oppfolging-av-pasie/

Clostridioides difficile

(tidl. Clostridium)

Avføring

som over

K

Helst så lenge pas. er hospitalisert, minst 48 timer etter opphør av diare.

Sporer av C. difficile kan overleve lenge i miljøet. Utvidet, daglig desinfeksjon av kontaktpunkt i isolat.

-          viral

Adenovirus

Rotavirus o.a.

Avføring

Oppkast

Fekal-oral

Kontaktsmitte

K

Så lenge pas. har diaré

-           

Calicivirus (Norovirus og Sapovirus)

Avføring

Oppkast

Kontaktsmitte

Fekal-oral, ofte via matvarer, dråpesmitte ved oppkast.

D

I 48 timer etter at pasienten er blitt symptomfri

Calicivirus er svært smittsomme og gir ofte epidemier i institusjoner. Kohortisolering kan være aktuelt.

-          parasitter

Giardia lamblia

Entamoeba histolytica

Cryptosporidier

Avføring

Vann

Fekal-oral

Kontaktsmitte

B, K*

*Så lenge pas. har ukontrollerbar diaré

Cryptosporidiecyster er resistente mot mange desinfeksjonsmidler

-          toksiner

Toksiner fra div. bakterier

Forurenset mat

Fra matvarer

B

-          marksykdommer

innvollsorm

Mange forskjellige arter

Avføring, infiserte fødemidler og vann, jord

Insekter som bærere av Hymenolepis nana

Fekal-oral, inntak av forurenset mat eller vann

Penetrasjon av hud

Ved direkte kontakt med infiserte lopper og andre insekter

B

Egg fra følgende innvollsormer er eller kan være infeksiøse ved utskillelse og kan infisere et annet eller samme individ direkte: Enterobius vermicularis (barnemark), Strongyloides, Hymenolepis nana (dvergbendelmark), Taenia solium (svinetintens bendelmark)

Malaria

Malaria-plasmodier

Blod

Vektorbåren

Inokulasjon

B

Det er rapportert overføring av malaria ved blodoverføring.

Meningokokksykdom (meningitt og sepsis)

Meningokokker (Neisseria meningitidis)

Luftveissekret

Dråpesmitte

D

1 døgn etter start av effektiv behandling

Meningitt og meningo-encefalitt

Mistanke om meningitt isoleres på dråpesmitte inntil kjent etiologi. Håndteres videre etter tabell under.

-          bakteriell

Pneumokokker

Luftveissekret

Dråpesmitte

B

*1 døgn etter start

av effektiv behandling

* Hvis uvaksinerte barn i avd. Ikke-immune nærkontakter < 2 år og husholdningskontakter til disse, bør få antibiotikaprofylakse

Haemophilus influenzae

Luftveissekret

Dråpesmitte

B, D*

-          viral

Enterovirus (vanligst)

Humant herpes virus type 1 og 2 virus

Varicella-zoster virus

Adenovirus o.a.

Parotittvirus

Luftveissekret

Avføring

Dråpesmitte

Fekal-oral

B

Se også under konjunktivitt, hudinfeksjoner eller pneumoni hvis slike symptomer

Morbilli

(meslinger)

Morbilivirus

Luftveissekret

Luftsmitte

Dråpesmitte

Kontaktsmitte

L* + Å**

Til 4 døgn etter debut av utslett

* Luftsmitte hvis mottakelige pas eller personale i avd.

** Ikke-immune skal benytte åndedrettsvern

Mononukleose (kyssesyke)

Epstein Barr virus (EBV)

Luftveissekret

Dråpesmitte

B

Mpox

(apekopper)

Orthopoxvirus

Seksuell smitte

Luftveissekret

Kontaktsmitte

Dråpesmitte

D

Isoleres i kontaktsmitteisolat med forgang.

Så lenge pas har åpne sår

Se Metodebok OUS for praktisk håndtering av  Apekopper.

MRSA-infeksjon og
MRSA-kolonisering

Metillicinresistente stafylokokker

Puss, sårsekret

Luftveissekret

Hudepitel

Kontaktsmitte

Dråpesmitte

Luftsmitte

K + M, L*

Så lenge pas er innlagt

*Luftsmitteregime er aktuelt ved stor spredningsfare, økt sårbarhet i avdelingen eller ved spesielle epidemiske stammer. Se SSHFs retningslinje.

Mykoplasma-infeksjon, se pneumoni

Ornitose

(papegøyesyke)

Chlamydophila psittaci

Luftveissekret

Dråpesmitte

B, D*

* Aktuelt hvis pas. har kraftig hoste og luftveissymptomer

Paratyfoidfeber,

se mage-tarminfeksjoner

Parvovirus,

se erythema infectiosum

Parotitt

(kusma)

Parotittvirus

Luftveissekret

Dråpesmitte og kontaktsmitte

D

I 10 dager etter hevelsen startet

Mest smittsom i 2 dager før til 5 dager etter hevelse i spyttkjertler.

Pertussis

(kikhoste)

Bordetella pertussis

Luftveissekret

Dråpesmitte

D

5 dager etter start av effektiv behandling

Smitteførende i 3 uker fra symptomdebut hvis ubehandlet. Nærkontakter < 2 år bør få antibiotikaprofylakse, og vaksinering vurderes avh. av vaksinasjonsstatus

Pest

-          byllepest

-          lungepest

Yersinia pestis

Sårsekret

Luftveissekret

Vektorbåren (lopper), kontaktsmitte, dråpesmitte

luftsmitte

K

L*

Tilstrekkelig med basale smittevernrutiner ved byllepest dersom sekresjonen lar seg kontrollere med tildekking av bandasjer

Pasientens klær og bagasje må behandles med midler effektive mot lopper.

*Luftsmitteregime anbefales ved lungepest pga. alvorlighet, i 3 døgn etter start av effektiv behandling.

Pneumoni

-          bakteriell

Pneumokokker

Haemophilus influenzae

Luftveissekret

Dråpesmitte

B, D*

* Ved verifisert sykdom med penicillinresistente pneumokokker (PRP)

Streptokokker, gruppe A

Stafylokokker

(for MRSA, se MRSA)

Luftveissekret

Dråpesmitte

Kontaktsmitte

K + M*

Til 3 døgn etter start av effektiv behandling

* Ved stafylokokkpneumoni eller trakeostomi.

Legionella

Luftveissekret

Inhalasjon av aerosoler

B

Legionella smitter ikke fra person til person

Mycoplasma pneumoniae

Luftveissekret

Dråpesmitte

B

Det er viktig å hindre smittespredning til barn og ungdom. Voksne er som regel immune

Chlamydia pneumoniae

Luftveissekret

Dråpesmitte

B

Andre og ukjente bakterier

Luftveissekret

Dråpesmitte

B

-          viral

Virus (RS-virus, adeno­virus, influensavirus, parainfluensavirus humant metapneumovirus o.a.)

Luftveissekret

Dråpesmitte

(Luftsmitte)

D+ Ø

Vurderes individuelt, vanligvis 3-5 dager hos ellers friske mennesker. Barn under 4 år med RSV isoleres i 10 dager, voksne i 7 dager.

Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved nærkontakt

Kroniske syke eller immunsvekkede er ofte smitteførende i ytterligere noen dager.

SARS

coronavirus

Luftveissekret

Avføring

Dråpesmitte

Kontaktsmitte

Fekal-oral

L, D + Å + Ø

Luftveisprøvetaking ved mistanke om influensa eller covid-19

Virale luftveisinfeksjoner - smitteverntiltak (spes covid-19, influensa og RS-virus)

MERS

coronavirus

Fakta om MERS-CoV - Middle East Respiratory Syndrome Coronavirus - Folkehelseinstituttet

Korona

2019-nCoV-Coronavirus

Råd til helsepersonell om nytt coronavirus (2019-nCoV) - FHI

Luftveissekret

Dråpesmitte

Kontaktsmitte

Luftsmitte ved aerosolgenererende prosedyrer

D + Ø

L + Å + Ø

Isoleres i smittsom fase, vanligvis i 4-5 døgn etter symptomstart

Ved sterkt nedsatt immunforsvar kan isolering utvides til 2-3 uker. Vurderes individuelt.

Poliomyelitt

(polio)

Poliovirus

Avføring

Fekal-oral

Dråpesmitte ved hoste

K

1 uke etter start av symptomer

Tilbud om vaksinasjon til personalet

Pseudomembranøs colitt,

se mage-tarminfeksjoner og Clostridioides difficile

Pseudomonas aeruginosa

Pseudomonas aeruginosa, vanlig følsomhet

Urin, luftveissekret, sårsekret

Direkte/indirekte kontaktsmitte

Dråpesmitte

B,

D*

Til utskrivelse

*For pasienter i risikoavdelinger med infeksjon i luftveier og uttalt hoste, eller sår med ukontrollerbar sekresjon.

Pseudomonas aeruginosa, multiresistens

Urin, luftveissekret, sårsekret

Direkte/indirekte kontaktsmitte

Dråpesmitte

K,

D*

Til utskrivelse

*For pasienter med infeksjon i luftveier.

Gjelder alle avdelinger.

Rabies

Rabiesvirus

Spytt

Inokulasjon

B

Vaksinasjon av personell med direkte kontakt. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert

Rotavirusinfeksjon,

se mage-tarminfeksjon

RS-virusinfeksjon, se pneumoni

Rubella

(røde hunder)

Rubellavirus

Luftveissekret

Dråpesmitte

B

D*

* Når det er mottakelige personer i avdelingen:

1 uke etter debut av utslett

Kvinnelig personale i fertil alder som ikke er immune, bør vaksineres.

Ikke-vaksinerte helsearbeidere bør ikke være i kontakt med pasienten hvis det er immune helsearbeidere tilgjengelig.

Salmonellose, se mage-tarminfeksjon

SARS

se viral pneumoni

Shigellose,

se mage-tarminfeksjon

Skabb

Sarcoptes scabiei

Hud, klær og sengetøy

Kontaktsmitte

K

1 døgn etter start av behandling

Bruk hansker ved berøring av affiserte hudområder. Se FHI for behandling: https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/skabb/?term=#behandling-i-primrhelsetjenesten 

Skarlagensfeber

Streptokokk gruppe A

Streptococcus pyogenes

Luftveissekret

Evt. sårsekret

Dråpesmitte Kontaktsmitte

B

D*

*Ved luftveisinfeksjon inntil 1 døgn etter påbegynt effektiv antibiotikabehandling

Selve eksantemet (utslettet) ved skarlagensfeber smitter ikke

Stenotrophomonas maltophilia

Stenotrophomonas maltophilia

Luftveissekret

Direkte/indirekte kontaktsmitte

Dråpesmitte*

B

D*

Til utskrivelse

Stenotrophomonas er naturlig resistent mot en rekke antibiotika

*i intensivenhet: Dråpesmitteisolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier

Syfilis

Treponema pallidum

Sår på genitallia

Seksuell smitte

Kontaktsmitte

B

Stafylokokkinfeksjon

se hudinfeksjon

Tetanus

(stivkrampe)

Clostridium tetani

Jord og avføring

Inokulasjon

Kontaktsmitte

B

TBC

Tuberkulose

- smitteførende lungetuberkulose

Mycobacterium tuberculosis - complex

Dråpekjerner

Luftsmitte

L + Å

Til 2 uker etter start av effektiv behandling.

Ved multiresistens,  til sikker klinisk og bakteriologisk effekt

Rask start av anti-tuberkuløs behandling er viktigste smitteforebyggende tiltak.

Personalet bør være tuberkulinpositive eller vaksinerte. For supplerende opplysninger, se tuberkuloseveilederen

- annen tuberkuløs sykdom

Puss

Urin

Kontaktsmitte

B

Tuberkulose i andre organer enn lungene regnes som «ikke smittsomme» med mindre det foretas aerosoldannende prosedyrer.  

Aerosoldannende prosedyrer, som skylling av abscesser og skifte av bandasjer med sekreter, kan medføre smittefare også fra pasienter med tuberkulose utenfor lungene.

Tularemi

(harepest)

Francisella tularensis

Vektorbåren via insekter

Kontakt med dyr

Kontaktsmitte

Inhalasjon av støv infisert med avføring eller urin fra dyr

B

Smitter ikke fra person til person.

Smittefare i laboratorier

Tyfoidfeber,

se mage-tarminfeksjoner

Varicella

(vannkopper)

Varicella-zoster virus

Luftveissekret

Vesikkelinnhold

Luftsmitte

Kontaktsmitte

L + Å*

Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett

*Personell som har hatt vannkopper kan bruke munnbind.

Eksponerte pasienter som ikke er immune, bør om mulig utskrives innen 10. dag etter første eksponering.

Herpes zoster

(helvetesild)

Varicella-zoster virus

Vesikkelinnhold

Kontaktsmitte

K, L*

Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett

Ved utbredte lesjoner; luftsmitteisolering

*Pas. med helvetesild skal som hovedregel ikke ligge på samme avd. som immunsupprimerte pas.  Hvis uunngåelig da på luftsmitteisolat.

VRE/LRE-infeksjon og kolonisering (vancomycinresistente enterokokker)

(linezolidresistente entrerokokker)

E. faecalis

E. faecium

Feces

Sårsekret

Urin

Kontaktsmitte

K

Så lenge pas er hospitalisert

Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet overflatedesinfeksjon er nødvendig ved opphør av isolasjon