Formål:

Formålet med denne retningslinjen er å sikre at pårørende til personer som har tatt sitt eget liv, får nødvendig støtte og oppfølging for å håndtere sorg og forebygge psykiske helseproblemer.

Mennesker som mister en nær person ved selvmord, opplever et vanskelig og sammensatt tap. Ofte har de etterlatte, i tillegg til støtte fra eget privat nettverk, behov og ønske om hjelp fra helsepersonell. Tilgjengelig kunnskap tilsier at vi som hjelpere må innta en aktiv rolle, der pårørende oppsøkes og tilbys krisehjelp og oppfølging ut fra sine individuelle behov. Hjelpen bør settes inn hurtig, og vare over tid. 

 

Ansvar:

Nærmeste leder bør sørge for at pårørende/etterlatte kontaktes så snart som mulig etter et selvmord og tilby støtte og informasjon om tilgjengelige ressurser.

Tiltak

1.       Umiddelbar kontakt: Nærmeste leder eller en utpekt kontaktperson skal kontakte pårørende innen 24 timer etter at selvmordet er kjent. Også når selvmordet er formidlet til etterlatte av noen utenfor behandlingsenheten, bør nærmeste etterlatte kontaktes.

Nærmeste leder bør sørge for:

         at den ansatte som skal ha samtaler med etterlatte, får avsatt tilstrekkelig tid til dette

         at etterlatte kontaktes på nytt innen tre uker for å undersøke om de har mottatt nødvendig støtte.

Dersom behandlingsenheten blir kontaktet om en tidligere pasients selvmord, bør etterlatte tilbys en samtale. Se mer om «Første samtale» og «senere samtaler» nedenfor.

2.       Informasjon og støtte: Tilby pårørende informasjon om sorgprosessen, tilgjengelige støttetjenester, og rettigheter (LEVEs informasjonsbrosjyre for etterlatte etter selvmord (link nedenfor), ilagt særskilt brev om selvmord (mal Brev Etterlatte etter selvmord) Pårørende informasjon etter selvmord/Mal Brev etterlatte etter selvmord

3.       Individuell oppfølging: Tilby individuelle samtaler med en kvalifisert helsearbeider for å vurdere behovet for videre oppfølging og støtte. Det presiseres at dette er et samtaletilbud av støttende art og ikke et terapitilbud. Dette arbeidet kan med fordel gjøres i samarbeid med det lokale hjelpeapparat som fastlegen eller andre i 1. linjetjenesten.

4.       Støttegrupper: Informer om og tilrettelegg for deltakelse i støttegrupper for etterlatte, hvor de kan dele erfaringer og få støtte fra andre i lignende situasjoner.

5.       Langsiktig oppfølging: Planlegg regelmessige oppfølgingssamtaler for å vurdere pårørendes psykiske helse og behov for ytterligere støtte over tid.

6.       Samarbeid med fastlege: Sikre at fastlegen til de pårørende er informert om situasjonen og kan bidra med nødvendig medisinsk og psykososial oppfølging.

Gjennomføring av samtaler:

La de pårørende bestemme hvor samtalene skal finne sted.

Første samtale med etterlatte tilpasses deres behov

Sentral informasjon kan være: 

         behandlingstilbudet avdøde har mottatt i behandlingsenheten

         tilbud til etterlatte om samtale, gjerne med den som hadde behandlingsansvaret for pasienten og eventuelt annet personell som har vært i kontakt med pasienten

         rett til innsyn i journal, jf. helsepersonelloven § 24 (lovdata.no)

         rutiner om at selvmord alltid meldes, jf. I virksomhetens styringssystem for kvalitetsforbedring, bør selvmordsforebyggende arbeid og oppfølging etter selvmord inngå

         tilbud om bistand til å kontakte kommunal oppfølgingsinstans som kan ivareta etterlattes behov for psykososial oppfølging og støtte. Denne informasjonen formidles også skriftlig samt gjentas i senere samtaler

         mulig obduksjon og etterlattes anledning til å motsette seg dette, jf. obduksjonsloven § 7 (lovdata.no)

         etterlatte gis telefonnummer til behandlingsenheten og får navnet på kontaktperson(er).

         Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) har utgitt en Pårørende informasjon etter selvmord som kan være aktuell å informere om eller dele ut.

 

Ved senere samtaler informeres også om: 

         kommunal oppfølgingsinstans som kan ivareta etterlattes behov for psykososial oppfølging og støtte (muntlig og skriftlig informasjon). I Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer omtales tiltak i den psykososiale oppfølgingen.

         I pårørendeveilederen kapittel 6.2 Pårørendeveileder - Helsedirektoratet omtales støtte til pårørende i akutte situasjoner og kriser. Tiltakene om oppfølging i akutte kriser og oppfølging etter krisen kan også benyttes i arbeidet med ivaretakelse av etterlatte.

         støtte-/sorggrupper

         Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, LEVE og ev. Unge LEVE

         mulighet til å søke om erstatning ved svikt i helsetjenesten, jf. Lov om erstatning ved pasientskader mv. (lovdata.no) og Vilkår for å få erstatning for pasientskade (npe.no)

Oppfølgende samtale innen tre uker

Hvis psykisk helsevern eller TSB ikke er kjent med om etterlatte har tilstrekkelig oppfølging, tas det telefonkontakt for å etterspørre:

         hvordan de klarer å håndtere egen hverdag

         om de har flere spørsmål til omstendigheter rundt og tiden etter selvmordet

         om de har nødvendig hjelp og støtte

         om de trenger mer informasjon om mulige hjelpetilbud og bistand til å ta kontakt

         om de har andre spørsmål

 

Dokumentasjon:

Alle kontakter og tiltak skal dokumenteres i pasientjournalen for å sikre kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen.

 

Kryssreferanser

I.3.5-1

Informasjon til etterlatte - retningslinje

II.KPH.2.1.2-3

Uventet dødsfall (selvmord eller alvorlige selvmordsforsøk, ulykker, overdose etc.) - melding og oppfølging

II.KPH.4.1-20

Etterlatte - Ivaretakelse av etterlatte ved selvmord

II.KPH.FEL.1.4-1

Pårørende informasjon etter selvmord

II.KPH.FEL.1.4-2

Mal Brev etterlatte etter selvmord

 

Eksterne referanser

Pårørendeveileder - Helsedirektoratet