Før behandlingen settes i gang, bør man prøve å finne årsaken(e) til kvalmen og behandle denne. Kvalmen kan være forårsaket av: Obstipasjon, soppinfeksjon i munn/svelg, medikamenter- især opiater, betinget kvalme, økt intrakranielt trykk, nyre / leversvikt, hyperkalsemi, cytostatika, dehydrering, strålebehandling, stenose på ulike nivåer i GI- traktus m.m.

Når årsaksrettet behandling er gjennomført i den grad dette er mulig, har man 6 følgende grupper antiemetika å hjelpe seg med:

 

Gruppe 1: Dopaminantagonister

Denne gruppen brukes ved medikamentutløst kvalme, lever/nyresvikt og hypercalsemi.

Afipran har i tillegg en motilitetsfremmende virkning i GI- tractus. NB: Administreres aldri ved tegn på subileus/ileus!

Obs. ekstrapyramidale bivirkninger! Sjeldent ved normal dosering

 

Gruppe 2: Antihistaminer

Antihistaminer brukes mest ved bevegelsesutløst og opiatindusert kvalme.

Ved liten effekt av medikament under Gruppe 1- er det hensiktsmessig å supplere med et antihistamin.

 

Gruppe 3: Antikolinergika

Brukes ved bevegelseutløst kvalme og i forbindelse med tarmobstruksjon for å minske sekresjon.

 

Gruppe 4: Serotonin antagonister - 5-HT3

Primært ved cytostatika- eller stråleindusert kvalme. Kan også ha bredere virkning. Bør forsøkes når annen antiemetika ikke har gitt effekt.

 

Gruppe 5 : Kortioksteroider

 

Gruppe 6 : Anxiolytika

 

Gruppe 7 : Levomepromazin

 

Gi maksimumsdose av et medikament før man bytter - evt supplerer med et medikament fra en annen gruppe.

Evaluer behandlingen omtrent ett døgn etter oppstart,- dersom ingen effekt bør medikamentet seponeres.

 

 

En kreftpasient kan ha flere typer kvalme samtidig. Dette kan nødvendiggjøre kombinasjonsbehandling med forskjellige typer antiemetika. Med slike kombinasjoner kan man oppnå økt antiemetisk effekt med færre bivirkninger fordi man kan gi lavere dose av hvert medikament.