Rhabdomyolyse
er skade / nekrose av tverrstripet muskulatur som gir lekkasje av
intracellulært muskelinnhold til sirkulasjonen. Nivået av S-CK-total ( kreatin
kinase ) brukes vanligvis som indikator på alvorlighetsgrad og ved svært høye
verdier kan tilstanden være livstruende med elektrolytt forstyrrelser, akutt
nyresvikt og DIC.
Subklinisk
enzymstigning er vanlig ved skader, og det er liten risiko for akutt nyresvikt når CK-tot < 5000 U/l. Imidlertid ses ofte en betydelig stigning de
første dagene etter skaden og man må derfor følge CK-total minst hver 12. time
til toppverdi er sannsynlig for at nyreprotektiv behandling ikke skal blir
forsinket. Dessuten er det ikke CK men myoglobin nivået i plasma som avgjør
faren for nyresvikt, derfor vil indikasjon på myoglobinuri med rødlig-gråbrun farge på urin og vurdering av Urin-stix med klart utslag på heme/blod,
mens Urin-micro ikke viser erytrocytter være nyttig for diagnose og behandlingslengde.
(DD: Hemolyttisk transfusjonsreaksjon )
·
Muskelcelle hypoxi/S-Fosfat ↓↓ → ATP ↓ - Compartment
syndrom, Sjokk, vaskulær okklusjon,
Vevskompresjon, Refeeding, Medikamenter, toxiner
·
Elektrolyttforstyrrelser (Na/K-ATPase svikt) - Oppkast,
diarre, exessiv diurese (S-K ↓)
Vann-intoxikasjon (S-Na ↓)
·
Multiple traumer, ”Crush” o.a. -
Trafikkulykker, Klemskade, Bygning kollapser, Høyvolt skade
·
Coma / Immobilisering -
Intox, Eldre som blir liggende etter hoftebrudd / apoplexi, Lang operasjonstid uten endring av leie (
Kar- og ortopedisk kir. )
·
Perfusjonssvikt -
Karokklusjon, Emboli, Sjokk-tilstander, Cocain, Hypotermi
-
Akutt compartment syndrom spes. i underex.
·
Ekstrem muskelaktivitet -
Maraton løp, Delirium tremens, Grand mal / Status epilepticus,
Psykotisk agitasjon, Amfetamin overdose, Kamp
mot motstand.
·
Overoppheting -
Heteslag, Tungt arbeid ved varme og høy luftfuktighet spes. ved:
S-K < 2,5 mmol/l → Vasodil. i muskel ↓ → varmetap/energitilf.
↓
·
Malignt neuroleptica syndrom -
Feber, Rigiditet: eks.: Haldol ( CNS
dopamin reseptor blokkade )
·
Serotonin syndrom - Agitasjon, svette, feber,
Rigiditet: SSRI ( Cipralex ) CNS-mediert
·
Metabolske arvelige myopatier -
Enzymmangel: glycolyse, glycogenolyse, lipidmetab. → ATP ↓
·
Malign hypertermi - Rigiditet, feber: Suxamethon,
inhalasjonsanestesi
·
Medikamenter og toxiner -
Alkohol, Statiner, Cyclosporin, Cocain, Lakris ( exessiv→ S-K ↓)
Vasopressin, Huggormbitt, Soppforgiftning
·
Infeksjoner - Legionella, Sepsis (toxin, feber),
Akutt virale ( influenza oa. ),
Toxisk sjokk syndrom ( exotoxin )
·
Væske/elektrolyttforstyrrelser -
S-K ↓(store diureticadoser), S-Fosfat ↓, Hyperemesis, Refeeding
Diabetes ketoacidose / Hyperglycemisk
hyperosmolært syndrom
·
Endokrinopatier -
Tyroid storm, Pheochromocytom, binyrebarksvikt
·
Andre - Inflamatoriske myopatier
Traume / Toxin ATP - mangel
![]()
cellemembransvikt
( Na/K-ATPase
↓ , Ca/Na pumpe ↓ )
Extracellulært
Ca ++ →
Fritt Intracellulært
Ca ++ ↑
( Persisterende muskelkontraksjon og energi uttømning )
Aktivering av Ca-avhengige proteaser og fosfolipaser i muskelceller
( Myofibrill og cellemembran destruksjon )
Muskelcelle permeabilitet
og kapillær lekkasje ↑↑
![]()
( Muskeldestruksjon og fibernecrose,
nucleosid-frigjøring )
S-Fosfat ↑ S-K ↑ S-Myoglobin ↑ S-CKtot ↑ S-Urinsyre ↑
![]()
![]()
Urat-krystaller
Obstruksjon i nyretubuli av Myoglobin som fremmes ved:
·
Høy
S-Myoglobin -
Myoglobin filtreres lett ut i glomeruli ( MW: 17 800 )
·
Hypovolemi og vaskulære mediatorer
→ Renal vasokonstriksjon
→ tubulær ATP ↓ →
tubulusskade
→ Lav
glomerulærfiltrasjon øker tubulære nedslag av cylindre
og øker hemetoxisiteten ( fra myoglobin )
på tubuluscellene.
·
Aciduri
→
Øker dannelsen av cylindre ( myoglobin-protein komplexer)
→ Øker hemeproteinets
toxisk effekt på proximale tubuli.
→ Øker utfellingen av
urat-krystaller i distale tubuli.
Over 50 % har ingen muskelsmerte/svakhet.
Urin
med rødlig-brun farge - Kan
variere fra rosa – mørk gråbrun ( skyldes myoglobin )
-”Tea-colored” når U-myoglobin > 1000 mg/l
Feber, tachycardi, kvalme - Varierer
betydelig med årsak
Myoglobin har kort T½ = 2-3 timer
og S-Myoglobin kan være lavt lenge
før S-CK-total nivået er falt. Max. CK-nivå
angir faren for nyresvikt.
S-Kreatinin ↑ - Som resultat av frigjøring av
creatinin fra muskel. OBS etabl. nyresvikt.
S-K
↑ S-Fosfat ↑ - Så
lenge der pågår celleskade. Kan maskere årsak til rhabdomyolysen.
Livstruende hyperkalemi kan gi behov for
akutt dialyse.
S-Ca
↓ (OBS
forverrer S-K ↑↑) - Ca-innflux
initialt i ischemisk, skadet muskel. Vil senere kunne stige til
høye verdier når nyrefunksjonen restitueres
og muskel depoter frigjøres.
S-Myoglobin ↑ ( Ref: 0 - 0,09 mg/l ) - Rask og
uforutsigbar metabolisme. Lav sensitivitet for diagnostisering.
U-Stix :
≥ +++ Heme/blod - Reagenset reagerer også svært godt (svært
sensitiv) på myoglobin i urin:
(+)=0,3 – 2,5 (++)=2,5-6,0 (+++)= > 6,0 > 300 mg/l = rødbrun urin
U-Micro: - Lite/ingen (< 5 /mm3)
erytrocytter, kornede sylindre, urinsyre krystaller
U-FE Na: < 1 % - Pre-renalt
preg ( i starten ) som følge av preglomerulær vasokonstriksjon
U-FE Ur: < 10 % og tubulær okklusjon ( i motsetning til tubulær nekrose )
·
Aggressiv
væskeresusitering
o Er
svært viktig og må startes så tidlig som mulig:
o Åpenbar
hypovolemi korrigeres med tilstrekkelig Ringer / Plasmalyte. Crush-skader kan ha
svært store væskebehov pga. seqestrering
i skadede områder ( 10 – 12 liter /24 t ).
o Selv
om store væskevolum kan øke tendensen til compartment syndrom er det viktig å normalisere hemodynamikken for å unngå
renal hypoperfusjon og oppnå god timediurese.
·
Timediurese
( TD ) 200 – 300 ml/t ønskes så lenge det er tydelig myoglobinuri ( U-Blod : ≥ +++ )
·
Furosemid
og
andre loop-diuretica vil kunne øke urin flow i tubuli og derved
hindre dannelse av obstruerende proteinkomplexer
og nedsette toxiske effekter ved fortynning
Furosemid
kan også benyttes til å konvertere fra anurisk/oligurisk til non-oligurisk
nyresvikt.
·
Alkalisering
av urin ( U-pH
≥ 7 ) er ikke vist å ha
klinisk betydning før S-CK tot >
30 000 U/l.
Alkalisering
med bikarbonat kan forverre
hypocalcemi symptomer og senke ionisert S-Ca++.
Systemisk
alkalisering og økning av S-Ca++ kan imidlertid være gunstig ved
problematisk S-K ↑.
Acetazolamide ( Diamox ), en
karboanhydrasehemmer, nedsetter H+-ioner for aktivtransport til
renale
tubuli og øker derved utskillelsen av HCO3 – → Alkalisk
urin, utskillelse av vann, Na, K.
Systemisk
skapes imidlertid en hypercloremisk acidose. Diamox kan derfor brukes sammen
med
bikarbonat
for å unngå problematisk systemisk alkalisering ( B-pH ≥ 7,55, BE ↑) pga
bikarbonat.
(Ved
salisylatforgiftning er acetazolamid kontraindisert da det kan øke toxisk
effekt på hjernen )
·
Mannitol
gir
osmotisk diurese med lignende effekter som furosemid, men medfører en betydelig
volumbelastning
med hyperosmolaritet ved oliguri og anbefales
ikke benyttet.
1. Se etter utløsende årsak: Ved tegn på ødematøs og
hard konsistens av muskulatur. Vurder fasciotomi.
2. Gi Plasmalyte 2000
ml første time dersom
ikke tegn på overhydrering / stuvningsvikt.
3. Mer væske vurderes ved utilfredstillende hemodynamikk ( evt. vasoaktive
medikamenter ).
4. Dersom TD > 200 ml :
○ Start Ringer/Glucose 5% (50/50)
300 ml/t (evt. NaCl 0,45%-Gluc 2,5%,
300 ml/t gir 2-3 g/kg glucose/døgn)
○ Reguler
infusjonshastighet videre til TD = 200 - 300 ml.
○ Furosemid
lavdose infusjon kan vurderes ved overhydreringsproblem.
Dersom TD
< 200 ml :
○ Start Ringer/Glucose
5% (50/50) 500 ml/t dersom ikke overhydrert og
gi
○ Furosemid 20 mg iv.
○ CVK eller
LiDCO monitorering vurderes hvis hemodynamisk uavklart.
Neste
time:
Dersom TD
> 200 ml :
Reguler infusjonshastighet videre for TD = 200 - 300 ml.
Dersom TD < 200 ml og
pas. velfylt med
god hemodynamikk (eks.: MAP ≥ 70 mmHg )
○ Start
Furosemid-infusjon 40 mg/t og monitorer for god hemodynamikk.
○ Senk
væsketilførsel til Ringer/Glucose 5% (50/50) 50 - 100 ml/t etter
volumstatus.
Når TD = 200 – 300 ml : Ringer/Glucose 5% (50/50)
økes (≈ 300 ml/t ) for å oppretholde volumstatus
Furosemid
senkes
for å balansere mot TD = 200 - 300 ml.
5. Korriger elektrolytt forstyrrelser: S-K ↑ Beh: inhal Ventolin 10 mg.
Glucose/insulin. Forsert diurese
S-Ca++↓
korrigeres kun ved symptomer eller alvorlig
S-K ↑↑.
Dette
for å unngå hypercalsemi i recovery fasen ( 30% )
6. Ved S-CK total >
30 000 alkaliseres urinen:
a. NaHCO3 4,2% ( = 500 mmol/l ) 200-300 ml bolus
gis over 15 - 20 mim
b. Acetazolamid 500
mg x
2 iv. gis
samtidig hvis BE > 0
c.
U-pH måles hver 4. time og
holdes ≥ 7 .
d.
B-HCO3
< 28 eller U-pH < 7 : Gi
infusjon NaHCO3 4,2%: 10-30 ml/t
7. Ved klart fallende CK-total og Normal urinfarge med U-stix
Blod < +++ ( opphør av myoglobinuri )
Kan forsering og alkalisering av urinen avsluttes når
utløsende årsak er reversert.
TD ≈
100 ml/t oppretholdes.
8. Dialyse ( HD eller CRRT ) fjerner dårlig myoglobin
fra serum pga. proteinets størrelse (17 kD),
konfigurasjon
og ladning, men dialyse kan være nødvendig for å korrigere alvorlig
hyperkalemi,
etablert væskeoverskudd og uremisk acidose.
En svensk
pilotstudie viste imidlertid at CRRT med vanlig AN69-membran (Oxiris ST150) sammen med høy ultrafiltrasjonsrate
(45-55 ml/kg/t) ga en myoglobin-clearence på 20 ml/min. Dersom
konservativ behandling ikke fører frem i løpet av få timer kan man derfor
forsøke tidlig oppstart av CRRT med
citrat og gi blodflow på 200-300 ml/min, altså doble flowinnstillinger ut
fra
standard skjema. Obs! Høyt citrat-tilbud og fare for opphopning.
Ved høy S-K > 7-8 mmol/l brukes heparin og
kaliumfrie dialysevæsker (Hemasol B0) og PBP-
flow 2000-3000 ml/t ) Dialyseflow økning ut
over 1000 ml/t gir ikke økt myoglobin-clearence.
(Sten Borgstrøm, Hasselbacken symposium 2013)
Et spesial Hi-Cutoff-filter: Septex® til CRRT har
vist noe økt clearence i case reports. Ikke
tilgjenglig ved SSA
Dersom høydose furosemid ikke
reverserer oliguri etter 24 timers behandling avsluttes furosemid.
Plasmapherese for fjerning av myoglobin fra serum er ikke vist å ha
effekt og bør kun vurderes ved livstruende
toxiske problemer. Det er case reports der 1,5 x blodvolumet er skiftet i 5
påfølgende dager i tillegg til dialyse.
1.
Chavez LO et al.Beyond
muscle destruction: a systematic review of rhabdomyolysis for clinical
practice. Crit Care 2016 vol. 20 (1) p. 135 doi:10.1186/s13054-016-1314-5
2.
Long B et al. An
evidence-based narrative review of the emergency department evaluation and
management of rhabdomyolysis. Am J Emerg Med 2019 Jan 02 Epub ahead of print doi:10.1016/j.ajem.2018.12.061
Kryssreferanser
|
|
Eksterne referanser