Influensa A (H1N1 og H3N2) har siden 1977 vært dominerende i sesonginfluensa utbrudd, men siden influensapandemien i 2009 har H1N1 vært dominerende og det er denne virusstammen som har resultert i økt alvorlighet ved influensasykdom. Influensa kan da gi brochial hyper-reaktivitet, distal luftveisobstruksjon, hindret diffusjonsevne og alvorlig alveolær inflammasjon. Det er barn < 2 år og voksne > 65 år som har størst risiko og pas. med tilleggsfaktorer som kronisk medisinsk sykdom, immunsuppresjon, graviditet og overvekt.
Terapianbefalingene er i stor grad hentet fra retningslinjer ved OUS Rikshospitalet rev. 26.11.2023.
Ved ankomst intensiv
1) Dråpesmitteisolasjon i 7 døgn etter debut og minst fem døgn etter oppstart med oseltamivir (Tamiflu®) po eller zanamivir (Dectova®) iv. For immunsupprimerte pasienter gjelder isolering i 10 dager. Uvaksinert personell bruker åndedrettsvern i stedet for munnbind.
2) Prøvetaking
a) Nasofaryngs og svelg: Luftveisvirus og SARS-CoV-2 PCR kombinert i ett virus transportmedium (be om
Ct-tall). Tilsvarende prøver evt. fra BAL/trakealsekret uten transportmedium. Disse prøvene skal også
til andre us. (se nedenfor). Merk rekvisisjon tydelig.
b) BAL: 1. Multiplex PCR (Bio Fire/Film Array) pneumonipanel.
2. PCR mtp Luftveisvirus/Mycoplasma/Chlamydia
3. Dyrkninger: bakterier, gjær- og muggsopp.
4. PCR til bakt og sopp: Legionella, Aspergillus sp, A. fumingatus, Mucorales, Pneumocystis
5. Galaktomannan i BAL hos immunsvekkede (ikke i trakealsekret eller nasopharynx)
c) Blodkultur minst 2 sett (4 flasker): aerob + anaerob dyrkning.
d) Blodprøver: Intensiv Ankomst + Sepsisprofil samt IgG, IgA, IgM. Galaktomannan og Betaglukan antigen
i serum.
e) Radiologi: Rtg. thorax evt. CT undersøkelser etter behov/klinikk
3) Behandling
Antiviral behandling
a) Oseltamavir, (Tamiflu®) 75 mg x 2 po i 10 døgn ved normal nyrefunksjon. Start antiviral behandling
uansett tid fra symptomdebut. Dobling av dosen ved Influensa B.
CrCl: 30-60 ml/min: 30 mg x 2, CrCl: < 30 mg x 1, iHD: 30 mg etter dialyse, CAVHDF (30-) 75 mg x 2
b) Vurder ytterligere forlenget behandling ved alvorlig syk pasient (>10 døgn)
c) Ved positiv PCR i blod må behandlingen forlenges inntil negativ PCR i blod.
d) Zanamivir (Dectova®) iv 600 mg x 2 vurderes ved (i) mistenkt (reiseanamnese) eller bekreftet resistens mot oseltamivir, (ii) mistanke om betydelig ventrikkelretensjon eller diaré, (iii) evt. betydelig hemodynamisk instablitet. Dosejusteres ved nyresvikt:
CrCl (~GFR) 50-80 ml/min: 400mg x 2. CrCl 30-50 ml/min: 250mg x 2. CrCl 15-30 ml/min: 150mg x 2 CrCl <15 ml/min: 60mg x 2. Ved kontinuerlig dialyse brukes CrCl på 35 ml/min: dvs 250 mg x 2.
Prokinetika: Afipran® 10 mg x 3 iv og evt Relistor® 12 mg sc gis for å sikre ventikkeltømning til tarm. Ved usikker passasje/malabsorpsjon kan det vurderes dobbel dose oseltamivir. Resistens er svært sjelden. > 99% sensitive.
Meropenem 2 g x 3 iv gis empirisk spesielt ved dårlig funksjons-status, immunsuppresjon, antibiotika-beh. nylig, innleggelse i sykehus nylig, pseudomonas eller dialysebeh.
+ Azitromycin startbolus 1000 mg x 1, hvoretter 500 mg x 1 iv. i 5-7 dager. Ta EKG og vurder cQT-tid.
Ved alvorlig H1N1 pneumonitt ses 11-35% bakteriell co-infeksjon da dysregulert immunrespons danner grobunn for bakteriell invasjon. Dette er forbundet med økt mortalitet og det skal derfor alltid gis antibakteriell beh. ved influensa-assosiert alvorlig respirasjonssvikt. De vanligste patogene er Strept. pneumoniae, Staf. aureus, P. aeruginosa (11 %) og H. influenzae, men også Klebsiella pneumoniae og Acinetobacter baumannii er ikke uvanlige. Ved sikker etiologi gis mer skreddersydd behandling.
Sekundær bakteriell infeksjon vil ofte forsterke den skadelige hyperinflammasjonen. Bruk av bakteriostatiske antibiotika med proteinsyntesehemmende effekt (Macrolider, Clindamycin, Linezolid) kan være gunstig da de demper hurtig bakteriolyse, reduserer toxin produksjonen og inflammasjonen.
H1N1-pasienter er rapportert å ha økt forekomst av venetromboser, lungeembolisme.
Septisk sjokk ses oftere ved co-infeksjon med Strept. pneumoniae som er vanligste patogen.
Etter initial stabilisering
1) Prøvetaking
BAL/sekret fra luftveier: Aspergillus spp og -fumigatus PCR og Galactomannan. Materiale tilsatt universal/virus transportmedium kan ikke brukes til galactomannan-analyse. Sendes RH.
Sekundær/co-infeksjon med Aspergillus fumigatus er vanlig spesielt hos immunsupprimerte (32%) og pasienter som før innleggelsen står på corticosteroider, men ses også hos relativt friske (14%).
Bør mistenkes ved nye infiltrater på rtg thorax/CT thorax, refraktær feber eller forverret respir.svikt tross mer enn 3 dager antibiotisk beh. Sen diagnose gir svært høy mortalitet.
2) Behandling
a) Tamiflu®: Vurder ytterligere forlenget behandling ved alvorlig syk pasient etter 7-10 dagers beh.
b) Peramivir eller Zanamivir (Dectova®) iv. i tillegg øker ikke effekten, men vurderes ved
c) Deescalering fra meropenem til cefotaxim 2 g x 3 eller ceftarolin (Zinforo) 600 mg x 2-3 iv. vurderes dersom en ikke har mistanke om nosokomial infeksjon, pseudomonas eller resistens pga reise.
d) Ved mistanke om Aspergillus infeksjon i lungene: Pos. dyrkning, PCR, el. Galactomannan ODI ≥ 1,0 :
Evt. Voriconazol (VFEND®): 6 mg/kg x 2 iv første døgn, så 4 mg/kg x 2. Husk TDM som tas først etter 5 dager. Terapeutisk nivå: 2-5 mg/l. Obs Interaksjoner. Evt tillegges anidulafungin (Ecalta)
e) Virale co-infeksjoner forekommer. Spesielt metapneumovirus og RS virus er klinisk relevante og bør us. ved klinisk forverring. Kan være tilleggsargument for beh. med IVIG.
f) Inhalasjon med Ventoline (2,5 - 5 mg x 6-12) kan stimulere væsketransport bort fra alveoler.
3) Komplikasjoner
a) Overvæsking er uheldig og lav terskel for CRRT ved manglende furosemideffekt ved nyresvikt.
b) Hemofagocyttisk Lymfohistocytose (HLH) ses i sjeldne tilfeller med persisterende høyfebrilia assosiert med betydelige cytopenier, svært høye S-ferritinnivåer (ofte > 10-20 000), høy LD (> 1000) og lav fibrinogen. Konferer diagnose og behandling med infeksjonsmed. RH
c) Ved mistanke om autoinflammatorisk tilstand med forlenget høyfebrilia utover første uken kombinert med høy S-ferritin ( > 1000 ) uten sikkert infeksjonsfokus kan man vurdere IL-1 reseptor blokkade med anakinra ( Kineret® 100 mg x 1-2 sc). Bruk gjerne H-score for å vurdere sannsynlighet. Konferer RH.
d) Influensa meningitt er ikke sjelden, men får ingen terapeutiske konsekvenser.
e) Influensa myocarditt mistenkes ved betydelig forhøyet Troponin T ( > 1000 ) og følges med ekkocardiografi.
f) Procalcitonin (PCT) < 0,29 har en negativ prediktiv verdi for bakteriell co-infeksjon på 94% hos pas som ikke viser sjokk. CRP diskriminerer ikke. CRP > 300 mg/l er svært vanlig ved alvorlig influensa uten co-infeksjon. PCT medianverdi ved co-infeksjon: 2,4 vs 0,5 uten co-infeksjon.
7. Rodrigo C et al..Corticosteroids as adjunctive therapy in the treatment of influenza. Cochrane Database Syst Review 2016 vol. 59 (7) pp. 9-50 doi:10.1002/14651858.CD010406.pub2
8. Moreno G et al.Corticosteroid treatment in critically ill patients with severe influenza pneumonia: a propensity score matching study. Intensive Care Med 2018 vol. 44 (9) pp. 1470-1482 doi:10.1007/s00134-018-5332-4
9. Rodríguez AH et al.Procalcitonin (PCT) levels for ruling-out bacterial coinfection in ICU patients with influenza: A CHAID decision-tree analysis. J Infect 2016 vol. 72 (2) pp. 143-151 doi:10.1016/j.jinf.2015.11.007
10. Pfister R et al.Procalcitonin for diagnosis of bacterial pneumonia in critically ill patients during 2009 H1N1 influenza pandemic: a prospective cohort study, systematic review and individual patient data meta-analysis. Crit Care 2014 vol. 18 (2) p. R44 doi:10.1186/cc13760
11. Nedel WL.Corticosteroids for severe influenza pneumonia: A critical appraisal
12. World Crit Care Med 2016 vol. 5 (1) pp. 89-8 doi:10.5492/wjccm.v5.i1.89
Kryssreferanser
Eksterne referanser