Pasientgruppe/Pasientforløp/Annen målgruppe:

 Pasienter innlagt intensiv avdeling, Intensiv SSK

Formål 

Å unngå, samt sikre tidlig diagnostisering og behandling av intensivdelirium.  

Består av 4 delinstrukser: 

1.Instruks om anvendelse av  RASS score                                                                               

2.Veiledning i anvendelse av CAM-ICU                                                                                           

3.Non-farmakologisk forebygging og behandling av intensiv delir (denne instruks)              

4.Farmakologisk behandling av intensiv delir

Definisjon av begreper 

Bevissthetsforstyrrelser:

• Bevissthetssløring: pasienten er våken → sløv → søvnig → sovende → bevisstløs. RASS skalaens negative tallverdier.
• Bevissthetsplumring: våken pasient med kognitive forstyrrelser (cogito= jeg tenker): tankeforstyrrelser herunder forvanskning av sanseinntrykk som desorientering, svekket oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, språklige forstyrrelser, vrangforestillinger, illusjoner, hallusinasjoner.
• Blandinger.

Intensiv delir:

En tilstand som: 1. oppstår på en intensiv avdeling utviklet over en kort periode (i motsetning til demens), med 2. bevissthetsplumring, se ovenfor, og med 3. agitasjon (RASS  positive tallverdier), se nedenfor.  

Undertyper av delirium:

1. Hypoaktivt delir (mest vanlig)

• Apatisk
• Hypoaktiv
• Tilbaketrukket
• Depressiv
• Med økt latenstid  

2. Hyperaktivt delir (sjeldnest):

• Agitert
• Psykomotorisk hyperaktiv
• Seponerende (tuber, katetre etc)
• Aggressiv
• Følelseslabil

3. En blanding av de to typer (nest vanligst)

Intensivdelir oppleves svært lidelsesfullt for pasienten og har vist å gi økt respirator tid, lengre intensiv opphold samt økt mortalitet. Ofte langvarig rekonvalesens med ”Post traumatisk stress lidelse” (PTSD), vedvarende kognitiv svikt og generelt usikker helbredelse. Viktig å forebygge og behandle.

Patogenesen er kompleks med ubalanse i forskjellige neurotransmittsystemer i hjernen. Underskudd av acetylcholin og overskudd av dopamin og Gaba. Et vell av medikamenter i alminnelig dosering påvirker disse systemer og er vist å disponere for utvikling av delir. Likeledes disponerer mange non-farmakologiske faktorer for utvikling av intensivdelir. Nedenfor er nevnt en rekke forskjellige faktorer.

Risikofaktorer: cerebral hypoxi, demens, urinretension, sepsis, hjertesvikt, hypertermi, abstinenser, thyreoideaforstyrrelser, abnormt blodsukker, antikolinerg medisin, stress, postoperativ tilstand spesielt etter akutt operasjoner, etter forbrenning og traumer. OBS benzoediazepiner, opioider og propofol som kan utløse/ vedlikeholde delir.

Indre og ytre forhold kan stresse pasienten, som f eks støy, søvnforstyrrelser, smerter, angst for fremtiden etc.  Ukjente sanseinntrykk, hørsel- og synsnedsettelser kan vanskeliggjøre orientering og tidsfornemmelse og derved disponere ytterligere.  

Fremgangsmåte 

Forebyggelse og behandling av intensiv delir: Eliminasjon av risikofaktorer så langt som mulig. F.eks. reduksjon av sedativa og optimering av smertebehandling.

Non-farmakologiske tiltak:

Er vist å forebygge delir hos intensiv pasienter, er uten bivirkninger og er en viktig del av behandlingen.

• Optimér sanseinntrykk: syn og hørsel (briller og høreapparat)
• Kommunikasjon med konkret innhold
• Kommunikasjon med kort tidshorisont (minutter)
• Hyppig orientering om tid og sted
• Reduksjon av støy: alarmer, TV, personale
• Opprettholde døgnrytme: f eks. døgnrytmeplan, belysning
• Mobilisering med henblik på naturlig tretthet
• God søvn - vekk kun en sovende delirøs pasient hvis absolutt nødvendig
• Akseptér pasientens opplevelser - uten å forsterke dem
• Beroligende musikk
• Trekk inn pårørende 

Ofte også behov for medikamentell behandling: Farmakologisk behandling av Intensiv delir