Pasientgruppe/Pasientforløp/Annen målgruppe

Pasienter innlagt på Intensiv avdeling, Intensiv SSK

Formål

Å sikre sufficient behandling av intensiv delirium.

Består av 4 delinstrukser: 

1. Instruks om anvendelse av RASS score (sedasjons –og agitasjons skala)
2. Veiledning i anvendelse av CAM-ICU delir test / diagnostiseringsverktøy
3. Non-farmakologisk forebygging og behandling av intensiv delir
4. Farmakologisk behandling av intensiv delir (denne instruks)

Undertyper av delirium bestemt av pasientens opptreden: 

Hypoaktivt delir

• Apatisk
• Hypoaktiv
• Tilbagetrukket
• Depressiv
• Forøket latenstid

Hyperaktivt delir

• Agiteret
• Psykomotorisk hyperaktiv
• Seponerende
• Aggressiv
• Følelseslabil

Blandingsformer

• Forekommer ofte

Fremgangsmåte 

Behandling av intensiv delir:

Eliminasjon av risikofaktorer samt Non-farmakologisk behandling så langt som mulig. Herunder tilstrebes reduksjon av sedativa / optimalisering av smertebehandling.

A.  Hypoaktivt delir::  Haldol (haloperidol) ½-2,5 mg x 2 i.v.                                  

Alternativt Zyprexa (olanzapin) 5-10 mg x 2 i.v. Virker lett sederende, fint å gi før natten evt.

B.  Hyperaktivt delir:  Haldol, førstevalg.

• Startdose avhengig av klinikken,- se ovenfor. Lavdose ofte tilstrekkelig.
• Hos eldre (>75 år) og leversyke startes med ½ dose.
• Hvis fortsatt besværlig agitasjon, kan dosen fordobles med 20 – 30 min's mellomrom.
• Når agitasjonen er brutt, fortsettes med den kumulerte oppstartsdose som ble gitt, fordelt på 4 doser pr døgn. Alternativt kan fortsettes med 10 mg x 4 i.v.
• Sjeldent bivirkning ved bolus på 40 mg gitt intravenøst (i motsetning til p.o.) på ICU 
• Hvis ingen effekt etter 60 mg i.v., supplèr da med benzodiazepin eller propofol i.v., evt  vurdèr Zyprexa i.v.
• Når deliret er brutt halveres døgndosen hver 24. time.

Husk spesifikk, samt adjuvant behandling av andre delirtyper som abstinensrelaterte etter alkohol, opioid -og benzodiazepin misbruk.

Bivirkninger til haloperidol er lang QT-tid. Hvis > 450 ms, stopp tilførsel på grunn av fare for ventrikkelflimmer (Torsade de point). Øvrige bivirkninger er uønsket sedasjonseffekt og akutt dystoni. 

Referanser 

• José R Maldonado Delirium in acute care setting: Characteristics,diagnose and treatment..Critical Care Clinics.2008; 24: 657-722
• Yoanna Skrobnik. Delerium Prevention and Treatment. Critical Care Clinics 2009;25:
• Jacobi J, Fraser GL, Coursin DB et al. Clinical practice guidelines for the sustained use of sedatives and analgesics in the critically ill adult. Crit Care Med 2002;30:119-41.
• Skrobik YK, Bergeron N, Dumont M et al. Olanzapine vs haloperidol: treating delirium in a critical care setting. Intensive care medicine 2004;30:444-9.
• Ely EW. The Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU) Trainingmanual. www.icudelirium.org 2010
• Seitz DP, Gill SS, van Zul LT Antipsychotics in the treatment of delirium: a systematic review. J Clin Psychiatry, 2007 Jan;68(1):11-21
• David J Meagher, consultant psychiatrist Delirium: optimising management BMJ. 2001 January 20; 322(7279): 144–149.
• Christopher James Ryan Optimising management of delirium Placebo controlled trials of pharmacological treatments are needed.  BMJ. 2001 June 30; 322(7302): 1602