• Hensikt

Prosedyren angir en metode for sykepleie til pasienter med talevansker

• Omfang/målgruppe

Prosedyren gjelder for sykepleiere på Slagenheten SSHF

• Handling

Notabene

Afasi er språklige funksjonsvansker etter ervervet skade i hjernen, oftest i venstre hjernehalvdel og forekommer hos ca. 25 % av slagpasientene.

Afasi påvirker som regel alle språklige modaliteter, dvs. evne til å lese, skrive, snakke og forstå talt språk. Det varierer imidlertid i hvilken grad hver enkelt modalitet rammes. Det finnes omtrent like mange variasjoner av språklige vansker som det finnes individer.

Anomisk afasi – ordleting.

Afasi av ekspressiv/motorisk type – talevansker.

Afasi av impressiv type – språkforståelsesvansker.

Global afasi – store tale og språkforståelsesvansker.

Andre utfordringer:

Dysartri – uttalen er påvirket

Taleapraxi – evnen til å uttale en språklyd, og til å skifte fra en lyd til den neste, er nedsatt

Oralapraxi – evnen til å utføre bevegelser med tunge, leppe og pust på oppfordring, er nedsatt

Det forekommer store variasjoner innenfor disse grupperingene. Symptomene kan virke like, noe som gjør det vanskelig å stille riktig diagnose.

Bruk betegnelsen talevansker til du har funnet årsaken til problemene.

Sykepleietiltak

1. Informasjon til pasient og pårørende, «Talevansker og kommunikasjon 2016». Pårørende kan hjelpe med å fylle ut Kartleggingsskjema.

2. Kartlegging og observasjon, Ullevål språkscreening. Screeningen ble laget for å gi helsepersonell en

oversikt over språkskader i akuttfasen ved slag og hjerneskade, og slik vise mulige kommunikasjonskanaler hos personen med afasi. UAS kan gjennomføres av helsepersonell og tar ca. 10 minutter.

Språkvurdering fra 2. dag etter hjerneslag, kanskje enda senere hvis pasienten har store nevrologiske utfall som store lammelser, sensibilitetsforstyrrelser, synsfeltutfall, apraksi, tretthet, nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet.

Gode råd før Ullevål Afasi Screening:

Hjelpemidler som briller, høreapparat og tannproteser må være på plass. Det kan være nødvendige forutsetninger for å kunne lese, forstå og snakke.

Korte samtaler.

Rolige omgivelser.

Øyekontakt.

Vær alene med pasienten.

Pasienten må være klar, opplagt og vise interesse.

Vi kartlegger: Taleproduksjon, forståelse, repetering, ramser, lesning, leseforståelse og skriving.  Det er viktig å huske på og ikke blande språkforståelse med situasjonsforståelse. En person med afasi vil stort sett ha en situasjonsforståelse selv om ordene ikke er like tilgjengelige som før.

Språkvanskene kategoriseres på følgende måte:

Ingen språkvansker.

Lette språkvansker.

Moderate språkvansker.

Store språkvansker.

Testen vil gi det tverrfaglige team og pårørende viktig og konkret informasjon om pasientens språkfunksjon og mulighet til å kommunisere i tidlig fase.

Vurder om personen med afasi kan ha nytte av Kommunikasjonsboka.

3. Trening legges opp individuelt etter grad/type afasi. 

  Tips og oppgaver i afasiundervisningen finnes i Den oransje boksen på vaktrom slag,SSK.

Vi bruker totalkommunikasjon og benytter alle kanaler som gester, mimikk, syn og hørsel.

Pasienten skal se gjenstand eller bilde av ordet, se det skrevet, høre det bli sagt og se hvordan det blir sagt, forsøke å gjenta, lese eller si ordet, gestikulere, skrive, tegne etc.

             Lette språkvansker

            Eksempel på trening:

• Lese og skrive oppgaver. Kryssordløsing, definering av fremmedord, finne synonymer etc.
• Øve leseferdighet - diskutere avisstoff.
• Ulike utfyllingsoppgaver.

Moderate språkvansker

Trening av språkforståelse:

• Gå gjennom nære ting, fotoalbum, tegne, skrive etc.
• Identifisere kroppsdeler, objekter, bilder (pek på …)
• Ja og nei spørsmål
• Matche ord og gjenstand/bilde og setning med bilde
• Høytlesing i kor

             Trening av talefunksjon:

• Blyant og papir
• Rytme for å få ”driv” i talen
• Ramser telle, dager, måneder
• Matche ord og bilde, setning og handlingsbilde
• Sosiale uttrykk
• besøksbok

Store språkvansker

Eksempel på trening:

• Bruke kjente tema.
• Visuell matching – finne likheter, par.
• Legge tall, ukedager etc. i rekke
• Tale, skrive, vise, tegne
• Rytme og sang.

Noter i behandlingsplan treningsopplegget til pasienten.

Det tverrfaglige team skal stimulere personen språklig i enhver naturlig situasjon som i morgenstell, måltider, avislesing, treningssituasjoner med fysioterapeut og ergoterapeut.

Trening bør være motiverende.

Gi tro på at trening nytter.  

Generell språkstimulering:

• Ro ved samtale
• Informer og fortell
• Tid og pauser
• Papir og blyant
• Skriv nøkkelord
• Vis og illustrer
• Kreativ kommunikasjon. Gester, peking etc.
• Naturlig, korte setninger, tydelig kroppsspråk
• Omformuler samme budskap. Skift ikke samtaletema for brått
• Still ja/nei spørsmål, unngå enten/eller
• Tilrettelagt kommunikasjonsbok

4. Behandling av taleapraxi og oralapraxi

• Stimulere inne i og rundt munnen, gjerne etter F.O.T.T.- metoden(facial oral tract therapy)
• Lokke frem spontane bevegelser, for eksempel blåse papir bortover bordet, synge og lignende
• Gjenta spontane responser, prøve å etablere lyder og bevegelser mer kontrollert
• Mange korte repetisjoner om dagen
• Oppmuntre pasienten til å prøve å lage lyd, blåse, synge, snakke

Trening av apraxi handler om å «lure hjernen» til å hente frem automatisk adferd, og gjøre denne viljestyrt.

5. Behandling av dysartri

           Ved lammelse i kinn:

1. Gni ekstra på kinnet når hun vasker ansiktet
2. Klemme og massere kinnet
3. Lage grimaser og smile

           Ved lammelse i lepper:

1. Veksle mellom smil og trutmunn
2. Forsøke å plystre
3. Drikke med sugerør
4. Fylle kinnene med luft, holde og så slippe opp
5. Synge på språklyder for eks. l, s, d, t, k, g

          Ved lammelse i tungen:

1. Rense tennene med tungen etter måltid
2. Bevege tungen fra munnvik til munnvik og ut og inn av munnen
3. Presse tungespissen mot innsiden av kinnene og veksle fra side til side
4. Lage rør med tungen
5. Synge på språklyder for eks. o, u, y, ø, å, p, b, m

Se også egen prosedyre for dysartri

6. Referanser:

- Nasjonale faglige retningslinjer – Behandling og rehabilitering ved hjerneslag 2010.

- Thommesen B,Thoresen GE,Bautz-Holter E,Laake K, Screening by nurses for aphasia in stroke –

  The Ullevål Aphasia Screening test 1999.

- Veileder til Kommunikasjonsboka, Talevansker og kommunikasjon 2016.

-F.O.T.T.-metoden: http://scholar.google.no/scholar_url?url=http%3A%2F%2Fwww.tandfonline.com%2Fdoi%2Fabs%2F10.3109%2F09638280903556482&hl=no&sa=T&ct=res&cd=0&ei=2jAxWvvHGsPSmAGHtoywBw&scisig=AAGBfm39hhVKsurKD-Rtp14DXxVjvwJfrA&nossl=1&ws=1536x837

METODERAPPORT