Gode klinisk-etiske avgjørelser avhenger av god dialog med pasient/pårørende, og av tydelig rolle- og oppgavefordeling, også før en situasjon er blitt vanskelig. Klinisk-etiske avgjørelser kan være lite egnet for retningslinjer, og må kunne revurderes i tråd med klinisk utvikling. Sjekklisten bidrar til et rasjonelt beslutningsgrunnlag ved å støtte klinikerens etiske resonnement.

1) Hvem bør bli hørt i vurderingen?

a) Pasienten.

b) Pårørende hvis pasienten samtykker, eller ved manglende samtykkekompetanse.

c) Flerfaglig behandlingsteam eller andre som kan uttale seg om hva som er til pasientens beste.

2) Hva er relevante fakta i saken? Har man tilstrekkelige kliniske opplysninger for beslutningen?

3) Hva er det etiske dilemmaet i saken? Hvilke handlingsvalg foreligger?

4) Hvem er i størst grad berørt av avgjørelsen som skal tas?

a) Ranger de viktigste partene i saken

5) Juridisk diskusjon - sentrale juridiske moment

a) Hva er det rettslige grunnlaget i saken. For innføring, se bakerst i dokumentet.

6) Etisk diskusjon – mulige sentrale etiske verdier/prinsipper/rettigheter å vurdere

a) På hvilken måte ivaretar handlingsvalgene pasientens livskvalitet?

b) På hvilken måte bevares pasientens verdighet?

c) Hvilket handlingsvalg gir sannsynligvis best mulig konsekvenser og færrest negative konsekvenser for de berørte parter i gitte situasjon? Ved ressurstunge alternativ må man gjøre en prioriteringsvurdering ut fra grad av nytte, grad av ressursbruk og grad av alvorlighet. Se spesifisering i note.[1]

d) Er behandlingsvalget rettferdig, dvs. kan/vil vi gi alle andre i liknende situasjon samme behandling?

f) Ivaretar handlingsvalget prinsippet om å ikke påføre skade?

g) Finnes det noen tidligere etisk relevante eksempler fra praksis vi er rimelig enige om kan brukes som moralsk målestokk (negativt – positivt) for denne saken?

g) I hvilken grad ivaretar handlingsvalgene berørte parters selvbestemmelse?

7) Oppsummering, beslutning og dokumentasjon

a) De ulike argumentene oppsummeres, veies mot hverandre.

i) Er det enighet om en beslutning? Hvem er ansvarlig for avgjørelsen som skal tas?

ii) Er det behov for ekstern beslutningsstøtte (for eksempel Klinisk etikkomité)?

b) Er konklusjonen endelig, eller skal den revurderes? I tilfelle når og hvor ofte?

c) Har pasient og pårørende forstått hva beslutningen innebærer?

d) Journalføring: Hvem – Hva – Hvor? Helsepersonelloven §§ 39 og 40 og Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) - Lovdata

e) Hvem er ansvarlig for beslutningen som skal gjøres?

Aktuelt lovverk:

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2.

All helsehjelp må være faglig forsvarlig og omsorgsfull. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og Helsepersonelloven kapittel 2 § 4.

Pasienten har rett til medvirkning og informasjon. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.

Pasienten skal som hovedregel samtykke til helsehjelp. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4.

Prioriteringskriteriene skal være vurdert. Se: Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og rett til behandling i utlandet (prioriteringsforskriften) - Lovdata

For øvrig gir Nasjonal veileder Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende god hjelp i arbeidet.

Klinisk etikkomité (KEK) kan kontaktes for råd. Kontaktinfo leder KEK: olav.sovik@sshf.no

[1] Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket, et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på, et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden (se prioriteringsforskriften § 2). Disse tre prinsippene skal vektes mot hverandre.