OMFANG OG FORMÅL |
- Dokumentets overordnede mål er:
- Beskriv hensikten (hvorfor dokumentet blir laget)
- Eksempler:
- Angi fremgangsmåten for å gi akutt hjelp til pasienter med epileptiske anfall.
- Lindre og behandle hudreaksjoner hos pasienter med kreft som får ekstern strålebehandling.
- Sikre at pasientene får lik informasjon fra de ulike yrkesgruppene de er i kontakt med.
|
- Helsespørsmål(ene) i dokumentet er:
- Oppgi spørsmål fra PICO-skjema (de spørsmålene man bruker som utgangspunkt for litteratursøk). PICO-skjemaet skal legges ved dokumentet.
- Eksempler:
- Kan bruk av hostemaskin redusere/forhindre akutt lungeproblematikk m/sekretstagnasjon hos inneliggende pasienter med sekretstagnasjon og nedsatt hostekraft?
- Hvordan kan man forebygge kateterassosierte infeksjoner hos voksne pasienter som får steril intermitterende kateterisering?
|
- Dokumentet gjelder for følgende pasienter/brukere:
- Oppgi pasient-/brukergruppe, alder, kjønn, diagnose, alvorlighetsgrad etc.
- Ved behov for avgrensning: Oppgi hvilke pasient-/brukergrupper dokumentet ikke gjelder for.
- Eksempel:
- Prosedyren gjelder for alle intuberte barn, fra fullbårne nyfødte opp til 18 år.
|
INVOLVERING AV INTERESSER |
- Arbeidsgruppen som har utarbeidet dokumentet har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel, arbeidssted noteres):
- Oppgi navn, tittel, arbeidssted på personene i arbeidsgruppen som har utarbeidet dokumentet.
- Dersom gruppen ikke har med personer fra alle relevante faggrupper (eks. lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, farmasøyt) må dette begrunnes. Man kan evt. hente inn ekspertuttalelser fra de(n) faggruppe(r) som mangler.
|
- Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter/brukere.) som dokumentet gjelder for (brukermedvirkning) er forsøkt inkludert:
- Beskriv hvordan dette kravet er oppfylt.
- Eksempel:
- Retningslinjene er laget med utgangspunkt i en kvalitativ studie hvor palliative pasienter ble intervjuet om deres oppfatninger av skjemaet. Det som kom frem i disse intervjuene dannet grunnlaget for at retningslinjene ble laget. Således er pasienters synspunkter og meninger i stor grad tatt hensyn til.
- Tips til aktuelle kilder:
|
- Det fremgår klart hvem som skal bruke dokumentet:
- Beskriv hvem (type personell) som skal bruke retningslinjen, fagprosedyren, behandlingslinjen, den veiledende behandlingsplanen
- Eksempel:
- Helsepersonell som benytter ESAS for kartlegging av symptomer hos alvorlig syke pasienter (palliative pasienter).
|
METODISK NØYAKTIGHET |
- Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget:
- Beskriv hvordan det ble søkt etter litteratur. Det bør først søkes etter oppsummert kunnskap (de øverste nivåene i S-pyramiden). Litteratursøk bør veiledes/utføres av bibliotekar. Dokumentasjon av systematisk litteratursøk legges ved dokumentet. Lenke til mal for dokumentasjon av søk finnes i Retningslinje for utarbeidelse og revidering av styrende kliniske dokumenter i SSHF
|
- Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er:
- Beskriv hvilke kriterier som ble brukt for å inkludere og ekskludere kunnskap (litteratur)
- Eksempler:
- Pasientgrupper
- Diagnoser
- Studiedesign
- Språk
- Begrunn valgene
|
- Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er:
- Beskriv de enkelte artiklenes (gjelder spesielt enkeltstudier) styrker og svakheter med hensyn til studiedesign, størrelse på populasjon, relevans, anvendbarhet i praksis etc. Dette forutsetter kritisk vurdering av litteraturen. Bruk sjekklister – lenke til sjekklister finnes i Retningslinje for utarbeidelse og revidering av styrende kliniske dokumenter i SSHF
- Legg evt. ved styrkeskjema for å dokumentere. Lenke til dette finnes på www.fagprosedyrer.no
|
- Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene/forordningene er:
- Beskriv hvordan anbefalingene/forordningene ble utarbeidet
- Eksempel:
- Hver artikkel ble lest av minst to medlemmer i gruppen, en overlege og en intensivsykepleier. Funnene ble diskutert i gruppen og de ulike tiltakene har gruppen kommet fram til i fellesskap.
|
- Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene/forordningene:
- Beskriv hvordan dere vurderer helsegevinster, bivirkninger og risiko ved anbefalingene/forordningene.
|
- Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene/forordningene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget (henvisninger i teksten til referanseliste):
- Hver anbefaling/forordning skal ha en referanse i teksten til referanselisten på slutten av dokumentet. Bruk Vancouverstil på referansene. Lenke til Mal for Vancouverstil finnes i Retningslinje for utarbeidelse og revidering av styrende kliniske dokumenter i SSHF
- Eksempel:
- I tekst:
Bruk steril transparent bandasje for å observere innstikkstedet (1) - I referanseliste:
(1) Eggimann P, Harbarth S, Constantin MN, Touveneau S, Chevrolet JC, Pittet D. Impact of a prevention strategy targeted at vascular-access care on incidence of infections acquired in intensive care. Lancet 2000 27;355(9218):1864-8.
|
- Dokumentet er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt dokumentet på høring):
- Oppgi tittel, navn, avdeling og sykehus på alle som har hatt dokumentet på høring
- Med eksternt menes her personer utenfor arbeidsgruppen. Ekspertene kan være legespesialister, spesialsykepleiere, fysio-/ergoterapeuter, farmasøyter eller andre relevante fagpersoner. De kan være fra samme avdeling, annen avdeling eller annet sykehus.
|
- Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av dokumentet er:
- Oppgi hvem som har hovedansvar for oppdatering.
- Dokumenter i EK på SSHF har normalt en gyldighet på to år.
- Prosedyrer i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer skal oppdateres innen to år.
|
KLARHET OG PRESENTASJON |
- Anbefalingene/forordningene er spesifikke og tydelige:
- Beskriv i hvilken grad anbefalingene er spesifikke og tydelige.
- Eksempel på spesifikk anbefaling:
- Til barn på to år og oppover med mellomørebetennelse skal antibiotika gis hvis smerten varer mer enn tre dager, eller hvis smerten tiltar til tross for adekvat bruk av smertestillende. I slike tilfeller skal amoxicillin gis i 7 dager.
- Eksempel på vag anbefaling:
- Antibiotika gis ved unormalt eller komplisert forløp.
|
- De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert:
- Beskriv i hvilken grad ulike muligheter er presentert
- Er det situasjoner der det er alternative valg av anbefalinger/forordninger?
- Er det ulike anbefalinger/forordninger for ulike pasientgrupper?
|
- De sentrale anbefalingene/forordningene er lette å identifisere:
- Beskriv i hvilken grad de sentrale anbefalingene/forordningene er lette å identifisere
- Er de sentrale anbefalingene/forordningene presentert i logisk rekkefølge (kronologisk, flytskjema el.l.)
- Er det brukt uthevinger, store bokstaver, understreking?
|
ANVENDBARHET |
- Faktorer som hemmer og fremmer bruk av dokumentet er klart beskrevet:
- Beskriv hvilke faktorer som kan hemme og fremme bruk av dokumentet
- Eksempler:
- Kontekst: Ledelse, organisering, økonomi, personell, kompetanse, utstyr.
- Dokumentet selv: Omfang, kvalitet, brukervennlighet
|
- Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er dokumentet støttet med:
- Beskriv råd/verktøy. Eksempler:
- E-læringsprogram
- Sjekklister
- Manualer
- Pasientinformasjon
- Implementeringsplan
|
- Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er:
- Beskriv evt. ressursmessige konsekvenser. Eksempler:
|
- Dokumentets kriterier for etterlevelse og evaluering er:
- Beskriv kriterier for etterlevelse og evaluering av dokumentet.
|
REDAKSJONELL UAVHENGIGHET |
- Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvikning på innholdet i dokumentet:
- Eksempler:
- Arbeidsgruppen er redaksjonelt uavhengig
- Prosedyren er laget uten ekstern finansiell støtte
|
- Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak dokumentet er dokumentert og håndtert:
- Oppgi eventuelle interessekonflikter og hvordan disse er håndert.
|