Hensikt og omfang

Vurdering av behandlingseffekt under ECT

 

Ansvar/målgruppe

Ansvarlig behandler.

 

Handling

Den kliniske respons og bivirkninger bør monitoreres systematisk av helsepersonell og pasientens ansvarlige behandler.


Klinisk respons kan måles systematisk ved at anerkjent depresjonsskjema, f.eks Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale, norsk versjon (MADRS) eller lignende brukes før behandlingen og ved døgninnlagte pasienter gjennomføres MADRS hver uke. Ved polikliniske pasienter gjennomføres MADRS minimum ved hver 6. behandling. Ved vurdering av pasienter med depresjon og kognitiv svikt bør egnet depresjonsskjema, f.eks CORNELL depresjonsskjema ved demens benyttes. Dette fungerer som et supplement til den kliniske vurdering.

Bivirkninger som hukommelsestap og delirium vurderes klinisk og til en viss grad ved hjelp av Minimental Status (MMSE-NR, revidert 2008). MMSE-NR fanger ikke opp alle aspekter ved hukommelsesvansker under og etter ECT. Selvbiografisk hukommelse ansees spesielt utsatt ved ECT, og større tester for avdekking av dette finnes (f.eks Columbia Autobiographic Memory Interview – short form, AMI-SF), men Ekspertgruppen anser disse som for omfattende til å anbefales brukt i vanlig klinisk praksis.

Vurdering av reorientering og personlige minner kan enkelt standardiseres som en del av rutinene før og etter behandling. Dette vil være oppgaver som følgepersonalet kan gjennomføre.

 

  1. Personlige minner sjekkes ved å sjekke følgende før og etter behandlingen: Be pasienten identifisere 3 sentrale minner, eks Hva gjorde du på siste ferietur/siste sommerferie/siste jul? husker du noen hendelser i familien det siste halvåret? Husker du noen hendelser fra skoletiden din? Noter de tre minnene som pasienten trekker fram selv, og bruk disse til å undersøke personlige minner underveis i serien.

Begge disse opplysningene noteres på eget ark og vedlegges pasientens journal.

Varigheten av en behandlingsserie varierer. Vanligvis gis 8-10 behandlinger i løpet av en serie. Noen kan klare seg med betydelig færre, noen kan måtte trenge betydelig flere enn dette.

Behandlingsrespons bør vurderes fortløpende av ansvarlig behandler i DPS eller psykiatrisk sykehus avdeling, dette skal journalføres. Dersom klinisk respons uteblir etter de første 6 behandlinger, må ansvarlig behandler kontakte ressurspersoner for ECT i avdelingen (ekspertgruppen). Følgende spørsmål er aktuelle:
Er behandlingen optimal med tanke på strømdose og fysiologiske parametre?

Er nødvendig medikamentsanering gjennomført?

Har man vurdert overgang til bilateral elektrodeplassering eller 2X-innstilling (100-200%)
Er indikasjonen for ECT riktig?

 

Anestesi personell SSK kan kontakte ansvarlig behandler dersom det oppstår utfordringer rundt behandlingen.

 

Kontaktinformasjon:

 

Midtre Agder DPS:

Telefon: 38 07 63 40 (Merkantil enhet formidler kontakt med ansvarlig behandler)

 

Vestre Agder DPS, lokasjon Solvang:

Telefon: 38 17 48 00 (Merkantil enhet formidler kontakt med ansvarlig behandler)

 

Vestre Agder DPS, lokasjon Lister og Lindesnes: 

Telefon: 38 32 98 60 (Merkantil enhet formidler kontakt med ansvarlig behandler)

 

PSA Kristiansand; Telefon 38 13 24 00

PSA Arendal; Telefon 37 01 44 00

 

Ressurspersoner for ECT Psykiatrisk sykehusavdeling Arendal; 37 01 44 01/2205 (internnummer ECT sykepleier)

Ressurspersoner for ECT Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand; 38 13 24 78

 

Ved utfordringer SSA kontaktes ressurspersoner for ECT Psykiatrisk sykehusavdeling.


I løpet av en behandlingsserie serie vil krampeterskel øke og høyere dose må vanligvis gis.
Følg parametrene for valg av dose og gi tydelige råd til neste behandler!

Parametre:
Postictal suppresjonsindeks (PSI): Når PSI synker er under 70% kan dette være uttrykk for at høyere energidose bør gis. Lav PSI kan også oftere observeres ved polyfarmasi og hos eldre.
EEG-varighet: Vi anbefaler > 25 sekunder. Hvis anfallet er kortere, eller blir kortere i løpet av serien, kan dette være uttrykk for at høyere energidose bør gis. Kortvarige anfall sees også ved samtidig bruk av benzodiasepiner og antiepileptika.

 

 

 

Kryssreferanser

II.KPH.2.4.1-20

MADRS

II.KPH.2.4.2-20

MADRS - Bruk av (depresjonsgradering)

II.KPH.2.5.6-2

Indikasjoner for ECT

Eksterne referanser