Vurdering av behandlingseffekt under ECT
Ansvarlig behandler.
Den
kliniske respons og bivirkninger bør monitoreres systematisk av helsepersonell
og pasientens ansvarlige behandler.
Klinisk respons kan måles systematisk ved at
anerkjent depresjonsskjema, f.eks Montgomery and Åsberg Depression Rating
Scale, norsk versjon (MADRS) eller lignende brukes før behandlingen og ved
døgninnlagte pasienter gjennomføres MADRS hver uke. Ved polikliniske pasienter
gjennomføres MADRS minimum ved hver 6. behandling. Ved vurdering av pasienter
med depresjon og kognitiv svikt bør egnet depresjonsskjema, f.eks CORNELL depresjonsskjema ved demens benyttes.
Dette fungerer som et supplement til den kliniske vurdering.
Bivirkninger som hukommelsestap og delirium vurderes
klinisk og til en viss grad ved hjelp av Minimental Status (MMSE-NR, revidert 2008). MMSE-NR
fanger ikke opp alle aspekter ved hukommelsesvansker under og etter ECT.
Selvbiografisk hukommelse ansees spesielt utsatt ved ECT, og større tester for
avdekking av dette finnes (f.eks Columbia Autobiographic Memory Interview – short
form, AMI-SF), men Ekspertgruppen anser disse som for omfattende til å
anbefales brukt i vanlig klinisk praksis.
Vurdering av reorientering og personlige minner kan
enkelt standardiseres som en del av rutinene før og etter behandling. Dette vil
være oppgaver som følgepersonalet kan gjennomføre.
Begge
disse opplysningene noteres på eget ark og vedlegges pasientens journal.
Varigheten av en behandlingsserie varierer. Vanligvis
gis 8-10 behandlinger i løpet av en serie. Noen kan klare seg med betydelig
færre, noen kan måtte trenge betydelig flere enn dette.
Behandlingsrespons
bør vurderes fortløpende av
ansvarlig behandler i DPS eller psykiatrisk sykehus avdeling, dette skal
journalføres. Dersom klinisk respons uteblir etter de første
6 behandlinger, må ansvarlig behandler kontakte ressurspersoner for ECT i
avdelingen (ekspertgruppen). Følgende spørsmål er aktuelle:
Er behandlingen optimal med tanke på strømdose og fysiologiske parametre?
Er
nødvendig medikamentsanering gjennomført?
Har man
vurdert overgang til bilateral elektrodeplassering eller 2X-innstilling
(100-200%)
Er
indikasjonen for ECT riktig?
Anestesi personell SSK kan kontakte ansvarlig behandler
dersom det oppstår utfordringer rundt behandlingen.
Kontaktinformasjon:
Midtre Agder DPS:
Telefon: 38 07 63 40 (Merkantil enhet formidler kontakt med
ansvarlig behandler)
Vestre Agder DPS, lokasjon Solvang:
Telefon: 38 17 48 00 (Merkantil enhet formidler kontakt med
ansvarlig behandler)
Vestre Agder DPS, lokasjon Lister og Lindesnes:
Telefon: 38 32 98 60 (Merkantil enhet formidler kontakt med
ansvarlig behandler)
PSA Kristiansand; Telefon 38 13 24 00
PSA Arendal; Telefon 37 01 44 00
Ressurspersoner for ECT Psykiatrisk sykehusavdeling Arendal;
37 01 44 01/2205 (internnummer ECT sykepleier)
Ressurspersoner for ECT Psykiatrisk sykehusavdeling
Kristiansand; 38 13 24 78
Ved utfordringer SSA kontaktes ressurspersoner for ECT Psykiatrisk sykehusavdeling.
I løpet av en behandlingsserie serie vil
krampeterskel øke og høyere dose må vanligvis gis.
Følg parametrene for valg av dose og gi tydelige råd
til neste behandler!
Parametre:
Postictal suppresjonsindeks (PSI): Når PSI synker er
under 70% kan dette være uttrykk for at høyere energidose bør gis. Lav PSI kan
også oftere observeres ved polyfarmasi og hos eldre.
EEG-varighet: Vi anbefaler > 25 sekunder. Hvis
anfallet er kortere, eller blir kortere i løpet av serien, kan dette være
uttrykk for at høyere energidose bør gis. Kortvarige anfall sees også ved
samtidig bruk av benzodiasepiner og antiepileptika.
Kryssreferanser
Eksterne referanser
|
|