Ettersamtale er en formell samtale mellom pasient som har opplevd bruk av tvang og behandler/miljøpersonalet.
Det er store individuelle forskjeller i pasientens opplevelse etter bruk av tvang. For pasienten er hovedmålet med samtalen å bearbeide opplevelsen og sikre ønsker for fremtidig behandling. For miljøpersonalet/behandler er målet å forbedre/videreutvikle behandlingen med hovedmål kvalitetssikret, riktig og redusert bruk av tvang, og at pasienten opplever medvirkning i den videre behandling. I samtalen drøfter man bakgrunn for bruk av tvang, man kan ta opp hvilken tvil og dilemmaer man står i, og hvordan pasienten ser for seg liknende situasjoner i fremtiden.
Ettersamtaler skal brukes etter all bruk av tvunget psykisk helsevern.
Ved innleggelse (§ 3.3, 3.2), og etter gjennomføring av tvangstiltak (§ 4.3, 4.4, 4.5, 4.6., 4.7 og 4.8).
Ansvaret for at ettersamtaler blir gjennomført ligger hos vedtaksansvarlig.
Tidspunkt for denne samtalen vurderes fortløpende ut fra pasientens tilstand. Med det menes pasientens mottakelighet, allianse og tillit. Samtalen kan gjerne være en prosess over tid. Dette avklares med pasienten.
Samtalen(e) dokumenteres i egen mal i DIPS. Dersom ikke pasienten ønsker ettersamtale, dokumenteres dette også i DIPS. Pasienten kan få tilbud om å snakke med andre enn dem som har vært delaktige i tvangen dersom hun/han ønsker det.
Dersom det fremkommer informasjon i ettersamtalen som vil være av vesentlig betydning for å forebygge voldelig utagering eller alvorlig selvskade ved en senere anledning skal det føres en merknad under “Kritisk informasjon”. Enkelte pasienter vil dessuten kunne utgjøre en betydelig voldsrisiko, men uten at det har vært nødvendig med tvangsmidler. Hvis det foreligger erfaringer som man mener vil kunne gi et vesentlig bidrag til å redusere risiko for vold knyttet til en reinnleggelse, kan også dette føres inn under kritisk informasjon. Merknaden skal ha følgende form: “Vedrørende forebygging av voldelighet/alvorlig selvskade se notat datert XX.XX.XX” (link til aktuelt dokument i pasientens journal).
Kryssreferanser
II.KPH.2.3.8-17 Kritisk informasjon KPH
Eksterne referanser