Allmenn orientering:
Konsentrasjon:
Hukommelse:
Psykomotorisk
tempo:
1. Bruker
påfallende langt tid/reagerer svært langsomt i alt han /hun foretar seg.
Tidsoppfatning:
Neglekt:
Apraxi:
(gjelder
særlig venstre hemisfæreskade)
Rom/retning
(visuokonstruktive vansker):
(gjelder særlig høyre hemisfæreskade)
Struktur:
Perseverasjon:
Innsikt:
Initiativ:
Agnosi:
SENSOMOTORISK FUNKSJON
Tonus:
(kommenter
hvor i kroppen)
Isolerte
bevegelser i truncus:
Isolerte
bevegelser hø.side:
Isolerte
bevegelser ve.side:
Overflatisk
sensibilitet:
Dyp
sensibilitet/leddsans:
Koordinasjon/tempo:
(kommenter
o.ex/u.ex/uaffisert side)
Balansereaksjoner:
Overaktivitet/pushing:
(spesielt
for hjerneslag)
Smerter:
(kommenter
hvor i kroppen pasienten angir smerte)
KOMMUNIKASJON
Artikulasjon/stemme
(talekvalitet):
Lesing og
skriving:
(kommenter
hva)
Språkproduksjon:
Språkoppfatning:
Kontaktevne:
ADL
Forflytning:
1.
Store vansker (trenger hjelp i all forflytning).
2.
Noen vansker (trenger veiledning/personhjelp
og/eller teknisk hjelpemiddel ved forflytning )
3.
Ingen vansker (selvstendig og trygg forflytning).
Personlig
stell:
1.
Store vansker i personlig stell (hjelp i all
aktivitet ved personlig hygiene og påkledning).
2.
Noen vansker i personlig stell (kan utføre deler av
personlig hygiene og påkledning ved veiledning/hjelp).
3.
Ingen vansker (selvstendig i all aktivitet ved
personlig hygiene og påkledning)
Naturlige
funksjoner:
(kontinens i
forhold til urin og avføring)
1.
Inkontinent (må ha hjelp til tømmeregime og bruker bleie).
2.
Delvis kontinent (bruker bleie/uridom og har faste
tider til toalettbesøk).
3.
Kontinent (sier ifra eller klarer seg på egen
hånd).
Spise-/svelgfunksjon:
1.
Store vansker ved spise- og svelgfunksjon (kan ikke
ta til seg næring på egenhånd, sondeernæres).
2.
Noen vansker ved spise- og svelgfunksjon (kan spise
selv, men må ha tilrettelegging, fortykning, tilsyn eller veiledning).
3.
Kan spise selv.
EMOSJONELL FUNKSJON
Nedstemthet:
Labilitet:
Motivasjon:
BEVISSTHET
Grad av
bevissthet:
Orientert
for tid:
1. Ikke orientert for dato, dag, år og tid.
2. Usikker/delvis orientert for dato, dag, år
og tid.
3. Orientert for dato, dag, år og tid.
Orientert
for sted:
Grad av
våkenhet:
REGULERINGSFUNKSJONER
Passivitet:
Impulsstyrt:
Kritikkløshet:
Umoden adferd:
Sosial adferd:
ANDRE MEDISINSKE PROBLEMER
Allmenntilstand:
Syn:
Hørsel:
Andre
sykdommer/plager:
1.
Andre sykdommer/plager som får store konsekvenser
for rehabiliteringen
2.
Andre sykdommer/plager som til en viss grad
påvirker rehabiliteringen.
3.
Ingen andre sykdommer/plager som påvirker
rehabiliteringen.
SOSIAL SITUASJON
Bolig:
Arbeid:
1.
Vurdere uføretrygd.
2.
Medisinsk eller yrkesmessig rehabilitering.
3.
Tilbake til tidligere livs-/arbeidssituasjon.
Transport:
Sosial
situasjon/nettverk:
1.
Har ikke sosialt nettverk som kan gi noen form for
hjelp eller støtte.
2.
Har et sosialt nettverk som kan gi noe hjelp og
støtte.
3.
Har et sosialt nettverk som kan gi god hjelp og
støtte.
REHABILITERINGSMÅL
REHABILITERINGS
MÅL:
OPPFØLGING
FRA AMBULANT REHABILITERINGSTJENESTE (ART):
PASIENTENS
HOVEDPROBLEM:
Tverrfaglig hovedproblem. Pasientens hovedproblem(er)
defineres med utgangspunkt i det man har krysset av på ”rehabiliteringsmål”.
PASIENTENS
RESSURSER:
Ressurser i
og rundt pasienten (eks. intakte funksjoner, nettverk, økonomi,
tidligere/nåværende interesser).
BRUK AV VURDERINGSSKJEMAET:
Skjemaet
fylles ut og leveres i legens hylle, legesekretariatet 2. etg., senest kl.14
dagen før vurderingsmøtet avholdes. Legen sammenfatter vurderingene i ett
skjema. Det er viktig at de skriftlige kommentarer blir tatt med i
sammenfatningen. Dette skjemaet scannes inn i pasientens journal av
legesekretær.
ORDLISTE
Agnosi: Vansker
med å gjenkjenne sammensatte sensoriske stimuli.
Apraksi: Svikt i utførelse
av viljestyrte, målrettede handlinger.
Bevegelseselementene
er feil valgt og kommer i feil rekkefølge.
Artikulasjon: Måter å uttale språklyder på. Kvalitet
avhenger av funksjon i taleapparatet og er avhengig av artikulasjonssted og –
måte.
Auditiv agnosi: Pasienten hører
lyder, men klarer ikke å forstå meningsinnholdet.
Bevissthet: Bevissthet
innebærer en rekke ferdigheter. På laveste nivå kan
bevissthet
bestå i å rette blikket mot et objekt eller følge noen
med
blikket. På høyeste nivå innebærer bevissthet evnen til å
huske,
kommunisere, planlegge og forestille seg ting.
Dyp
sensibilitet: Følesans
i ledd, f.eks. kjenne leddets stilling.
Hukommelse: Evne til å huske, lagre,
gjenkalle i bevisstheten tidligere registrerte inntrykk eller lærte vaner.
Hyperton: Høyere
spenningsnivå i muskulaturen enn normalt.
Hypersensibilitet: Overfølsom
for berøring.
Hypoton: Lavere
spenningsnivå i muskulatur enn normalt.
Impulsstyrt: Følelser
tar overhånd, skiftende og varierende. Hopper fra det ene til det andre og kan
være lett å avlede (kan f. eks. havne i konfliktsituasjoner).
Isolert
bevegelse: Kunne
bevege i ett ledd alene.
Koordinasjon: Styring,
flyt, rytme, riktig samspill mellom muskelgrupper.
Korttidshukommelse: Evnen til å huske informasjon
i kort tid (f. eks. 30 sekunder) etter at informasjonen er mottatt og samtidig
klare å benytte denne informasjonen (f. eks. huske ei tallrekke eller flere
ord).
Kritikkløshet: Manglende kritisk sans. Foretar
seg handlinger uten å tenke på konsekvensene.
Labilitet: Svingninger
i stemningsleie.
Langtidshukommelse: Evnen
til å bevare og gjenkalle minner og kunnskaper over tid (etter de første
sekunders eller minutters umiddelbare hukommelse) og til å ta frem tidligere
lagret informasjon.
Neglekt: Halvsidig
nedsatt oppmerksomhet.
Nærhukommelse: Husker alltid vesentlige hendelser fra dag til dag detaljert og
sammenhengende.
Overflatisk
Sensibilitet: Følesans
i hud (berøring, varme/kulde, smerte).
Perseverasjon: Stadig,
uvilkårlig gjentagelse av en og samme handling eller forestilling (f. eks. et
ord, en melodi eller et utsagn som man stadig gjentar) og manglende evne til å
skifte fra en aktivitet til en annen når stimulus endrer seg.
Premorbid
personlighet: Pasientens
personlighet før skade.
Prosopagnosi: Pasienten er
ikke i stand til å kjenne igjen ansikter.
Psykomotorisk
tempo: Tiden
det tar fra man får en stimulus til man har uført handlingen.
Pushing: Kjennetegnes
ved at pasienten aktivt skyver seg mot affisert side i alle utgangsstillinger
og at han/hun motsetter seg ethvert forsøk på passiv korreksjon over mot
kroppens midtlinje.
Rom-retnings-vansker: Vansker med å manipulere
gjenstander i forhold til hverandre eller utføre handlinger i rom. Det kalles
også visuokonstruktive vansker.
Spastisitet: Ukontrollert
spenningsøkning i en del av muskulaturen. Dette skjer
pga. manglende dempende kontroll fra hjernestammen eller
høyere sentra. Spastisitet gir liten kontroll over bevegelsen, og
bevegelsen er lite hensiktsmessig. Spastisitet kommer f. eks. i
armen oftest i bøyemuskulatur, og pasienten får vansker med å strekke
armen. Spastisitet er reflektorisk utløste bevegelser.
Taktil
agnosi: Pasienten har
normal berøringssans, men klarer likevel ikke å kjenne
igjen
en gjenstand han holder i hånden og føler på.
Tonus: Spenning
i muskulatur.
Umoden adferd Adferd som man
normalt kan forvente ved yngre aldersgruppe enn pasientens reelle alder.
Visuell agnosi: Pasienten har
normalt syn og kan beskrive detaljer i et bilde, men skjønner likevel ikke hva
det forestiller.
Våkenhet: Våkenhet (også kalt
aktivering) er et aspekt ved bevissthet. Med
våkenhet
menes evnen til å åpne øynene og gi automatiske
responser
(reflekser), som f. eks. hoste, svelge eller suge.