OMFANG OG FORMÅL

  1. Prosedyrens overordnede mål er:

1. Sikre optimal sirkulasjon ved blodprøvetaking/innleggelse av perifer venekanyle (PVK) hos barn/unge i SSHF.

2. Unngå brannskade i forbindelse med oppvarmingen.

3. Sikre at utstyr som brukes i forbindelse med oppvarming rengjøres i henhold til gjeldende retningslinjer.

 

  1. Helsespørsmål(ene) i prosedyren er:

Hvordan sikre optimal sirkulasjon ved blodprøvetaking/innleggelse av PVK?

Hvordan kan vi unngå brannskade i forbindelse med oppvarmingen?

 

  1. Prosedyren gjelder for følgende pasienter/brukere:

Alle barn og unge under 18 år som skal ta blodprøve (på hender eller føtter)/legge inn PVK i SSHF.

 

INVOLVERING AV INTERESSER

  1. Arbeidsgruppen som har utarbeidet prosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel, arbeidssted noteres):
  • Unni Tveit Hinna, spl./kval.koord. Barne- og ungdomsavdelingen. Leder av arbeidsgruppen
  • Randi Synnøve Dahl, spl. nyfødtpost SSK
  • Ruth Gliddi, spl. barnepost SSA
  • Elin Bolme Haugen, jordmor fødeavd. SSF
  • Torbjørg Brovoll, Bioing/kval.koord Lab SSA
  • Bente Urdal Vinje, bioing/enh.leder MedBio SSK
  • Ole Bjørn Kittang, barnelege, stedlig leder barn SSK
  • Sissel Francke, bioing og MSKs rep. i EK-red. deltok på oppstartsmøte.
  1. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter/brukere.) som prosedyren gjelder for (brukermedvirkning) er forsøkt inkludert: Ikke aktuelt

 

  1. Det fremgår klart hvem som skal bruke dokumentet: ja

 

METODISK NØYAKTIGHET

  1. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget:

Vi har brukt litteratursøket som er foretatt av Kunnskapssenteret i forbindelse med utgivelse av læringsnotatet

Varmetiltak kan gi brannskade, september 2014, revidert januar 2015. Bakgrunnen for læringsnotatet er 36 meldinger om pasienter som har blitt påført brannskader under sykehusopphold i forbindelse med ulike midler for behandlingsrelatert lokal oppvarming som varmeflasker, risposer og liknende.

Litteratursøk ble gjort i juni 2014 i MEDLINE etter forskning om lokal oppvarming før prøvetaking på spedbarn.

I august 2014 ble det søkt etter litteratur om prosedyrerelaterte brannskader på alle pasientgrupper og fra et større utvalg kilder:oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice, retningslinjedatabaser, nettsteder for organisasjoner/institusjoner med kvalitet og pasientsikkerhet som arbeidsområde samt databasene Cochrane Library og PubMed.

Søkeord, strategier og oversikt over brukte nettsteder fremgår av vedlegg 1 i læringsnotatet (1)

  1. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er:

Vi støtter oss på læringsnotatet fra Kunnskapssenteret, samt erfaringsbasert kunnskap.

  1. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er:

Til tross for et grundig søk, finnes det lite forskning på temaet. Konklusjonen i det reviderte læringsnotatet hevder at det er behov for videre forskning. Det ble ikke funnet oppsummert forskning og lite primærforskning som behandlet bivirkninger som brannskader etter lokal oppvarming. Så lenge kapillærprøver benyttes på spebarn, er det behov for mer forskning på hvorvidt oppvarming gir gevinst ved blodprøvetaking.

 

På bakgrunn av gjennomgått forskningslitteratur foreslår Kunnskapssenteret en diskusjon i fagmiljøene for å forebygge slike hendelser. Følgende forhold bes tas med i diskusjonen:

  • Vi finner ikke dokumentert at oppvarming av hæl før blodprøvetaking gir sikker gevinst.
  • Lokal varmebehandling av pasienter med nedsatt sensibilitet på grunn av fysisk eller mental sykdom, anestesi eller behandling, krever ekstra påpasselighet.
  • Lokal varmebehandling av pasienter med nedsatt førlighet på grunn av skade, sykdom, anestesi eller behandling, krever ekstra påpasselighet og en bør sikre at pasienten har hyppig tilsyn og kan tilkalle hjelp.
  • Utstyr til lokal varmebehandling skal

      aldri varmes opp til mer enn ca. 40 grader

      ikke brukes direkte på hud, men skal alltid pakkes inn i egnet materiale, som for eksempel frottéhåndklær

Svakheter ved kunnskapsgrunnlaget

I artikkelen fra Baker 1996 er det kun et utvalg på 57 barn, som er med i studien, hvor de konkluderer med at oppvarming av hæl ikke har betydning for blodprøvetakning

I artikkelen fra Janes 2002 har de sett på 100 barn. De fant ikke grunnlag for oppvarming. Gruppene viste ingen signifikante forskjeller med tanke på oppsamlingstid, antall stikk, kvalitet på prøvesvar og gråt. Som kritikk på denne studien, ble området kun varmet opp i 5 minutter. Erfaringsmessig anbefales det å varme opp området i 15 minutter.

 

Det er også en svakhet at erfaringsbasert kunnskap ikke er tatt med i anbefalingene. Erfaring tilsier at varme ekstremiteter har betydning for prøvetakingen.

I retningslinjen til WHO fra 2010 gis det anbefaling om å varme opp området som skal venepunkteres for å dilatere blodårene.

Arbeidsgruppen har videre besluttet konsensus for å legge gelpute direkte på hud hos barn/unge med ”frisk” hud, da læringsnotatet fra kunnskapssenteret ikke har vurdert gelpute i notatet.

Vi har ikke søkt i litteraturen på betydning av oppvarming av ekstremitet ved innleggelse av PVK.

  1. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene/forordningene er:

 

  1. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene/forordningene:

 

  1. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene/forordningene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget (henvisninger i teksten til referanseliste)

 

  1. Prosedyren har vært på høring til enhetsledere i følgende avdelinger i SSHF:

Ann Kristin Rustad- Berget, Barsel SSK

Tove Andreassen, Barsel SSA

Lise Nilsen, Barsel SSF

Beate Sommer, Laboratorieavdeling SSA

Beate Undheim Tjørsvåg, Med bio SSF

Brit Ingeborg Danielsen, Med bio SSK

Kristin Epland, Akuttmottak SSA

May Linda Tesaker, Akuttmottak SSF

Grethe Dølebakken, Akuttmottak SSK

Emmy B.Stenhagen, Dagkirurgi SSA

Mette Grundetjern, Dagkirurgi SSK

Åse Ribe Johnsen, Barne- og ungdomsavdelingen SSA

Oliver Scheck, Barne- og ungdomsavdelingen SSA

Turid Stadheim, Barne- og ungdomsavdelingen SSK

Anita Torland Kivle, Nyfødtintensiv SSK

 

  1. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av prosedyren er:

 

KLARHET OG PRESENTASJON

  1. Anbefalingene/forordningene er spesifikke og tydelige:

 

  1. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert:

 

  1. De sentrale anbefalingene/forordningene er lette å identifisere:

 

  1. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av dokumentet er klart beskrevet:

 

ANVENDBARHET

  1. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er dokumentet støttet med:

 

  1. Potensielle ressursmessige konsekvensesr ved å anvende anbefalingene er:

 

  1. Dokumentets kriterier for etterlevelse og evaluering er:

 

REDAKSJONELL UAVHENGIGHET

  1. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvikning på innholdet i dokumentet:

 

  1. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak dokumentet er dokumentert og håndtert:

 

 

 

Kryssreferanser

 

 

Eksterne referanser