BAKGRUNN 

Status epilepticus (SE) rammer 10-60 personer pr 100 000 pr år og har en mortalitet på 20 %. SE er nylig


definert klinisk (2015: ILAE) og deles i 4 stadier:

  1. Tidlig status epilepticus: Pågående og økende epileptiske kramper i over 5 min, men < 10 min.
  2. Etablert status epilepticus: Vedvarende eller intermitterende kramper uten at pas kommer til bevissthet som varer 10-30 min. Primærbeh. med bezodiazepiner (midazolam) svikter og andre antiepilepsi-medikamenter (AED) må gis.
  3. Refraktær status epilepticus: Pas. som forblir i coma med krampeaktivitet over 20-30 min tross AED. Intubasjon og anestesi-medikamenter må gis for å få kontroll. Utgjør 31-43 % av SE.
  4. Super-refraktær status epilepticus: Anfall fortsetter

> 24 t tross maximal behandling  med anestesi-medikamenter eller forsøk på vekking.

Årsaker og prognose.


Kun 1/3 får SE ved etablert epilepsi. Hos 1/3 er SE debutsymptom på epilesi og 1/3 får SE som ledd i en akutt


sykdom. Hos pas med epilepsi er uteglemt medisin, rask nedtrapping av medisin og infeksjoner viktigst.

 

Hos voksne uten kjent epilepsi er cerebrovaskulær sykdom hyppigst. Metabolske forstyrrelser som hypoglycemi, hyponatremi, acidose, nyresvikt og hepatisk encefalopati vanlige årsaker. Infeksjoner og inflammasjoner i CNS (encefalitter), svulster og traumer kan utløse SE og intoxikasjons- og alkohol-relatert SE er vanlig. Respirasjons/sirkulasjonsstans med hypoxi/anoxi gir ofte SE som er vanskelig å behandle og har da meget dårlig prognose.

Prognosen er best hos pas. med kjent epilepsi.

 

Særlig konvulsiv SE kan gi varig hjerneskade med økende fare når man ikke får kontroll innen 30 min.

Det er derfor viktig å beh. SE raskt og planmessig.

For regulering av impulstrafikken er inhibitoriske GABA-A og exitatoriske glutaminerge NMDA reseptorer sentrale. Når intens impulstrafikk varer over 30 min synes antallet

 

 


NMDA reseporer å øke og GABA-reseptorene nedreguleres. Dette fører til en selv-propagerende epileptisk aktivitet som er vanskeligere å beh. med GABA-A agonister: benzodiazepin, tiopental, valproat, propofol(+NMDA) Derfor er prinsippet om store doser tidlig avgjørende for terapieffekten.

I senere år har NMDA-blokkeren ketamin vist lovende resultater og foreslås nå brukt tidligere og ikke bare ved super-refraktær SE da behov for store doser propofol og tiopental kan gi alvorlige komplikasjoner.

Andre mekanismer kan også bidra til tap av impulskontroll ( inflammasjon, mitokondriesvikt, DNA expresjon)

 

Det er i stor grad mangel på gode studier av behandling ved refraktær SE og erfaringsdata dominerer.

HANDLING:

De fleste GTK-anfall varer < 2 min og stopper uten beh. Rask og aggressiv beh. av kramper er viktig. Ta tiden!

Gi store doser! – Følg vitale parametre – Intubasjonsberedskap. For lite for sent Vanskeligere å bryte anfall.

Observer effekt – Ikke nøl for lenge før neste trinn. Klinisk anfallsaktivitet bør være kontrollert innen 30 min.

Behandling og utredning parallelt   Ikke kjør pasienten til undersøkelse før krampene er under kontroll.

 

1.     Trinn =  0 – 5 minutter   -  ikke definert som status bortsett fra ved kramper prehospitalt.

            Alkohol/malnutriert: Tiamin 200 mg iv. helst før glucose.

OBS! Dersom diazepam, midazolam er gitt prehospitalt suppleres dosen før man evt går til 3. trinn.

 

2.     Trinn =  3 – 10 minutter – pågående kramper.  Førstelinjebehandling.

Alternativt: Diazepam 5 mg iv. pr min. Max 25 mg. (0,3 mg/kg). Midazolam 10-15 mg im. (0,2 mg/kg).

OBS! Rask redistribusjon spesielt for diazepam. Effekt kun 15-30 min. (Prehopsital medik. suppleres?)

Midazolam 5 (-10) mg iv supplert etter ca. 15 min. hindrer nye anfall. Alternativt: Diazepam 10 mg iv

 

3.     Trinn = 5 – 20 minutter – fortsatte / gjentatte kramper.  Andrelinjebehandling med AED.

   Etterfulgt av kont.infusjon: 100-200 mg/t ( 1-2-3) mg/kg/t ) Fortsatt kramper? + Bolus 10-20 mg/kg iv

 Startbolus max 60 mg/kg. S-Valproat 1-2 t etter bolus. Valproat sederer ikke. Lite bivirkninger.

 OBS! Teratogent! Mitokondriesykdom, leversvikt. Følg: S-Ammoniakk/INR, S-ALAT, S-Lipase

 S-Valproat tas daglig. Mål: 600-800 umol/l. Toxisk: > 900-1000 umol/l. Proteinbundet: 85-90%. 

 OBS! Fare for toxisk frifraksjon ved lav S-Albumin. Karbapenemer senker S-Valproat > 30-40%

    Etter 6-12 t gis 1500 mg x 2 (-4) iv. (i NaCl 100 ml, inf.hast 400 ml/t). KrCl < 50 ml/min: Lavere dose

 Lite bivirkninger, noe sederende, overgang til pr oral gjøres direkte (biotilgjengelighet: 100%)

 Bolus: 20 mg FNE/kg. Max. 1500 mg i NaCl 100 ml. Inf.hast 400 ml/t. S-Fenytoin etter 2 timer.

    Ikke målnivå? + Bolus 5-10 mg/kg. Etter 8 t gis 250 mg x 3 iv 1. døgn. Senere etter S-Fenytoin

 OBS! AV-blokk, hypotensjon, unngå ved hjertesyke og eldre. Kontraindisert ved myoclon status.

 S-Fenytoin tas daglig. Mål: 80-120 umol/l. Toxisk nivå: >120 umol/l. Proteinbundet: 90 %.

 OBS! Fare for toxisk frifraksjon ved lav S-Albumin. Tiopental samtidig: Dosen økes ca. 30 %.

 OBS! Hjertesvikt, AV-blokk, bradycardi. Kan prøves ved refraktæritet. Også effektiv ved NCSE.

 

Det anbefales 1-2 AED. Første valg er valproat. Fosfenytoin har lang tradisjon, men levetiracetam er nylig foretrukket i tillegg til valproat pga bedre bivirkningsprofil. Ketamin/propofol bolus kan gis ved opplasting.

  Spinalpunksjon? Anti-infektiva? Psykogent Non-Epileptisk anfall (PNES)?

                            forberedes for intubasjon og narkose. Hypertermi/feber må behandles til normotermi!

 

4.     Trinn = > 20 – 30  minutter.  Refraktær status  -  Tredjelinjebehandling – Narkose.

Første og andrelinjebeh. har feilet. Stor risiko for langvarig status. Viktig med rask, dyp og langvarig nok narkose. Om mulig EEG-verifisering av narkosedybde/anfallskontroll, men det er usikkerhet om beh. målet skal være opphør av kliniske anfall eller oppnådd «burst-suppression» mønster på EEG. Ønsket narkose-varighet: 24 timer. Oppnåelse av «burst-suppression» vil være et bra uttrykk for tilstrekkelig narkosedybde.

 

  Etterfulgt av kont.infusjon: 1 - 5 -10 mg/kg/t  de første timer hvoretter

  Titrering ned til lav dose ( 2-4 mg/kg/t ) tilstrekkelig for å oppnå klinisk opphør av anfall

  og evt beholde et «burst-suppression» mønster på EEG/BIS.

  Doser > 4 mg/kg/t i over 48 timer gir stor fare for propofol infusjons syndrom ( PRIS ) og

  dersom høy basisdose med stadig bolus for kuppering av anfall velges annet medikament 

                            Følg alltid: S-Trigl > 4,5 mmol/l, S-CKtot > 5000 E/l, S-Lactat, S-K, S-Kreat, Syre-base.

  Propofol er allikevel førstevalg med like god effekt som tiopental og mindre bivirkninger

  Etterfulgt av kont.infusjon:   0,1– 0,4– 2,0 mg/kg/t. Start med midlere dose og titrer.

  Midazolam gir mer gjennombruddsanfall  når tidligere dårlig effekt. Lite bivirkninger

    Etterfulgt av kont.infusjon:  0,9 – 1,2 – 10 mg/kg/t. Start med midlere dose og titrer32.

    Ketamin har vært brukt i opptil 27 dager ved super-refraktær SE og har god bivirkningprofil med

                                           lite sirkulasjonslabilitet. Ketamin har sterk NMDA-blokkerende effekt og derfor annet

                                         angrepspunkt enn de ovenfornevte som er GABA-agonister.

    Når propofol må brukes i problematisk store doser skal derfor ketamin i større grad benyttes

    tidligere i forløpet. Tidlig ketamininfusjon er også vist å kupere RSE uten behov for intubasjon.

  Etterfulgt av kont.infusjon: 0,5 – 5 mg/kg/t. Start med høy dose og titrer ned neste timer

  Tiopental gir klart mest bivirkninger (se tabell i ADDENDUM) Akkumulerer i fett. Lang

  halveringstid. Sirkulasjonslabilitet. Cardiodepressivt. Alvorlig immunosuppresjon.

Kombinasjon av 2 medikamenter anbefales der Midazolam er det ene, bortsett fra ved leversvikt eller porfyri.

 

Super-refraktær status = > 24  timer. -  Anfall fortsetter tross maximal beh. eller forsøk på vekking.

Dersom anfallene fortsatt varer (20%) skiftes narkosemiddel og Ketamin bør inngå. Vurder også skifte av

AED-medikament: Lakosamid (se tidl.) eller Brivaracetam (200 mg x 1 iv) kan forsøkes32, men

 

  Mål: S-Mg: 2,5 – 3,5 mmol/l

  Veldokumentert ved eclampsi. Additiv rolle også ved non-eclamptiske kramper13

 

 

    Flere case reports angir god effekt, men svært usikkert da ofte kominasjonsbeh. 11

 

  Nylig randomisert studie (n=270) viste ingen effekt av tillegg av hypotermi. 15

Vekking fra refraktær status etter  24  timer.

Når anfall har vært refraktære (varighet > 30 min) og anfalls kontroll er etablert, anbefales å holde pas. i

 

 Nedtrapping gjøres slik:

 

 Ved tilbakefall innledes ny cyclus på 24-48 timer første gang. Senere anbefales cyclus på 5-7 dager.

 

EEG-monitorering.

Kontinuerlig EEG-overvåkning (cEEG) av pas. med SE anbefales fordi det gir en bedre diagnostikk og overvåkning av behandlingen. Målet er å stoppe all klinisk og elektrografisk epileptisk aktivitet som ofte krever en sedasjon til «burst-suppression» på EEG. Narkose til «burst-suppression» intervall på 10 sek dvs. 3-5 «bursts» pr min, er et vanlig mål, men det er ikke vist noen sammenheng mellom lengden på intervallene med isoelektrisk EEG og effekt av behandlingen. «Seizure suppression» er trolig tilstrekkelig32.

Selv på universitetssykehus er imidlertid  cEEG usikkert tilgjengelig og tolkning av EEG-signalene kan være vanskelig. Det er vist at vaktpersonell har begrenset evne til å gjenkjenne epileptiforme utladninger på cEEG selv etter god opplæring.

Bispectral Index (BIS) monitorering bruker Burst Suppression Ratio / Quasi-algoritme for å bestemme svært dype anestesinivåer (BIS-index < 40). BIS-monitoren viser dessuten Suppression Ratio (SR) som er den prosentvise tiden siste 63 sek med isoelektrisk EEG. Sanntids rådata fra frontale EEG bølger vises også på skjermen.

Flere rapporter viser svært god korrelasjon mellom burst-rate/min på cEEG og verdier fra BIS og SR.

BIS < 30 samsvarte med «burst suppression» mønster på cEEG med en sensitivitet på 99 % og spesifisitet på 98% i en studie med propofol (22). Andre studier med tiopental viser samme resultat (23) som tyder på at BIS index-verdi er uavhengig av narkosemiddel. Ketamin er vist å øke BIS ved BIS-verdi ≥ 40. Ved dype anestesinivåer brukes imidlertid en annen algoritme basert på burst suppression ratio og det er mindre trolig at ketamin da gir slik effekt. Det finnes ingen studier som kan belyse dette. 

BIS mellom 0 – 30 korrelerer med  0 – 10 bursts /min på cEEG.

 

Adekvat narkosedybde på 3-5 bursts/min samsvarer med

  BIS index = 7 – 15  og  

  SR = 80-60 %         SR verdiene > 50 % viser direkte korrelasjon til BIS verdiene ( < 20 ).

Når det var epileptisk aktivitet på cEEG økte BIS signifikant fra < 30 til 64 (mean, p < 0,001)

 

BIS monitorering

ADDENDUM:

Farmakologi ved de vanligst brukte krampehemmende anestetika

Tiopental har nær samme farmakologi som Pentobarbital (Fenemal®) da hovedmetabolitten til tiopental er penotobarbital.

 


 


             Praktisk tilnærming ved Refraktær Status Epilepticus    (Rossetti et al. Curr Opin Neurol 2021 apr. Epub).

 


 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

A)     Tørk huden med spritswab og tørk etter på.

B)     Sett sensor på pannen som vist over:

Sensor 1:  Midt i pannen ca 5 cm over nesen.

Sensor 4:  Like over og i nærheten av øyenbryn.

Sensor 3:  På tinning mellom ytre øyekrok og

  hårlinjen. ( ve. eller hø. side )

C)      Trykk rundt kanten på hver sensor for å feste.

D)     Trykk på tallet på hver sensor i 5 sek for å sikre kontakt.  - Bruk fingertupp med et fast trykk.

    - Trykk på en sensor av gangen.

 

SQI (Signal Quality Index): 50-100 = Godt signal

 

EMG (Elektromyografi) : < 30 gir pålitelige data.


 

 

 

 

 

REFERANSER:

  1. Trinka E et al. A definition and classification of status epilepticus--Report of the ILAE Task Force on Classification of Status Epilepticus. Epilepsia 2015 vol. 56 (10) pp. 1515-23 doi:10.1111/epi.13121
  2. Trinka E et al. Pharmacotherapy for Status Epilepticus. Drugs 2015 vol. 75 (13) pp. 1499-521 doi:10.1007/s40265-015-0454-2
  3. Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi. www.epilepsibehandling.no (29.11.2016)
  4. Reznik ME et al. Comparison of Intravenous Anesthetic Agents for the Treatment of Refractory Status Epilepticus.     J Clin Med 2016 vol. 5 (5) doi:10.3390/jcm5050054
  5. Legriel S et al. What's new in refractory status epilepticus?  Intensive Care Med 2016 aug. Epub ahead of print doi:10.1007/s00134-016-4501-6
  6. Hocker S et al. Refractory and super-refractory status epilepticus--an update. Curr Neurol Neurosci Rep 2014 vol. 14 (6) pp. 452 doi:10.1007/s11910-014-0452-x
  7. Zeiler FA et al. Therapeutic Hypothermia for Refractory Status Epilepticus. Can J Neurol Sci 2015 vol. 42 (4) pp. 221-9  doi:10.1017/cjn.2015.31
  8. Prasad M et al. Anticonvulsant therapy for status epilepticus. Cochrane Database Syst Rev 2014 (9) pp. CD003723 doi:10.1002/14651858.CD003723.pub3
  9. Johnson EL et al. EEG Characteristics of Successful Burst Suppression for Refractory Status Epilepticus.                          Neurocrit Care 2016 vol. 25 (3) pp. 407-414 doi:10.1007/s12028-016-0294-2
  10. Fang Y et al. Ketamine for the treatment of refractory status epilepticus. Seizure 2015 vol. 30 pp. 14-20 doi:10.1016/j.seizure.2015.05.010
  11. Zeiler FA et al. Lidocaine for status epilepticus in adults. Seizure 2015 vol. 31 pp. 41-8 doi:10.1016/j.seizure.2015.07.003
  12. Cuero MR el al. Super-Refractory Status Epilepticus. Curr Neurol Neurosci Rep 2015 vol. 15 (11) p. 74                 doi:10.1007/s11910-015-0594-5
  13. Zeiler FA et al. Magnesium sulfate for non-eclamptic status epilepticus. Seizure 2015 vol. 32 pp. 100-8 doi:10.1016/j.seizure.2015.09.017
  14. Newey CR et al. Observed medical and surgical complications of prolonged barbiturate coma for refractory status epilepticus. Ther Adv Drug Saf 2016 vol. 7 (5) pp. 195-203 doi:10.1177/2042098616659414
  15. Legriel S et al. Hypothermia for Neuroprotection in Convulsive Status Epilepticus. N. Engl. J. Med. 2016 vol. 375 (25) pp. 2457-2467 doi:10.1056/NEJMoa1608193
  16. Lionel KR et al. Seizures - just the tip of the iceberg: Critical care management of super-refractory status epilepticus.           Indian J Crit Care Med 2016 vol. 20 (10) pp. 587-592 doi:10.4103/0972-5229.192047
  17. Delaj L et al. Refractory and super-refractory status epilepticus in adults: a 9-year cohort study.                                                 Acta Neurol. Scand. 2017 vol. 135 (1) pp. 92-99 doi:10.1111/ane.12605
  18. Brophy GM et al. Guidelines for the evaluation and management of status epilepticus. Neurocrit Care 2012 vol. 17 (1) pp. 3-23 doi:10.1007/s12028-012-9695-z
  19. Falco-Walter JJ et al. Treatment of  Established Status Epilepticus. J Clin Med 2016 vol. 5 (5) pp.E49. doi:10.3390/jcm5050049
  20. Trinka E et al.Efficacy and safety of intravenous valproate for status epilepticus: a systematic review.                                       CNS Drugs 2014 vol. 28 (7) pp. 623-39 doi:10.1007/s40263-014-0167-1
  21. Musialowicz T et al. Can BIS monitoring be used to assess the depth of propofol anesthesia in the treatment of refractory status epilepticus? Epilepsia 2010 vol. 51 (8) pp. 1580-6 doi:10.1111/j.1528-1167.2009.02514.x
  22. Arbour RB et al.Predictive value of the bispectral index for burst suppression on diagnostic electroencephalogram during drug-induced coma. J Neurosci Nurs 2015 vol. 47 (2) pp. 113-22 doi:10.1097/JNN.0000000000000124
  23. Riker RR et al.Comparing the bispectral index and suppression ratio with burst suppression of the electroencephalogram during pentobarbital infusions in adult intensive care patients. Pharmacotherapy 2003 vol. 23 (9) pp. 1087-93
  24. Cottenceau V et al.The use of  bispectral index to monitor barbiturate coma in severely brain-injured patients with refractory intracranial hypertension. Anesth. Analg. 2008 vol. 107 (5) pp. 1676-82 doi:10.1213/ane.0b013e318184e9ab
  25. Shrestha GS et al. Intravenous ketamine for treatment of super-refractory convulsive status epilepticus with septic shock: A report of two cases. Indian J Crit Care Med 2015 vol. 19 (5) pp. 283-5 doi:10.4103/0972-5229.156484
  26. Mahmoud SH et al. Systematic review of ketogenic diet use in adult patients with status epilepticus. Epilepsia Open 2020; 5:10–21. doi:10.1002/epi4.12370
  27. Grover EH et al.Treatment of Convulsive Status Epilepticus. Curr Treat Options Neurol 2016 vol. 18 (3) pp. 11 doi:10.1007/s11940-016-0394-5
  28. Akuttveileder i pediatri. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/akuttveileder-i-pediatri/nevrologi/status-epilepticus/konvulsiv-status-epilepticus
  29. McMullan J et al.Midazolam versus diazepam for the treatment of status epilepticus in children and young adults: a metaanalysis. Acad Emerg Med 2010 vol. 17 (6) pp. 575-82  doi:10.1111/j.1553-2712.2010.00751.x
  30. Zeiler FA et al.Modern inhalational anesthetics for refractory status epilepticus. Can J Neurol Sci 2015 vol. 42 (2) pp. 106-115 doi:10.1017/cjn.2014.121
  31. Cungi PJ et al. Second-line anticonvulsant for convulsive status epilepticus: the dosage matters! (Editorial) Anesth Crit Care Pain Med 2020 Jan 02 Epub ahead of print  doi:10.1016/j.accpm.2019.12.007
  32. Rossetti AO et al.Update on the management of status epilepticus. Curr Opin Neurol 2021 vol. 34 (2) pp. 172-181 doi:10.1097/WCO.0000000000000899
  33. Li WK et al The incidence of propofol infusion syndrome in critically-ill patients. Journal of Critical Care 71 (2022) 154098 doi:10.1016/j.jcrc.2022.154098
  34. Coppler PJ et al. Status Epilepticus: A Neurologic Emergency. Critical Care Clinics. 2023 Jan; 39 (1) : 87-102.
  35. Heuser K et al. Behandling av status epilepticus hos voksne. Tidsskr Nor Legeforen 2024 Vol. 144. Epub ahead of print Mar 18 doi: 10.4045/tidsskr.23.0782

 

 

Kryssreferanser

II.SOA.AIO.SSA.2.a-58

Sedaconda ACD- Gass-sedasjon til intensivpasienter - SSA

Eksterne referanser