Hensikt og omfang

Retningslinjen gjelder alle klinikker i sykehuset, og beskriver hvordan ledere og helsepersonell skal jobbe systematisk med pasient- og pårørendeopplæring (PPO).
Retningslinjen skal bidra til å sikre rutiner og enhetlig praksis for PPO i sykehuset, som ledd i kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet og for å hindre uønsket variasjon.

Bakgrunn

Opplæring av pasienter og pårørende er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver1. Pasient og pårørende har rett til medvirkning og informasjon2. Helsepersonell skal gi informasjon til den som har krav på det3, og skal så langt som mulig sikre at informasjonen er forstått2.

• PPO skal bidra til at pasienter og pårørende får tilpasset informasjon og opplæring1,2,3,4,5
• PPO skal bidra til pasientsikkerhet ved å øke helsekompetanse gjennom tilpasset helsekommunikasjon og medvirkning. Helsekompetanse er evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse6,7
• PPO skal bidra til ønsket effekt og etterlevelse av behandling, og redusere behovet for reinnleggelser8,9,10
• PPO skal bidra til å sette pasient og pårørende i stand til å mestre helseutfordringer og fremme livskvalitet8
• PPO skal bidra til likeverdige helsetjenester9,10,11

Roller og ansvar 

• Administrerende direktør har ansvar for at sykehuset etterlever plikten til å gi PPO, samt ansvar for at PPO inngår i samarbeidsavtaler og samhandling om pasientforløp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene6,12,13
• Fagdirektør har ansvar for systemer og strukturer som understøtter klinikkenes arbeid med PPO.

Fagavdelingen ved Kompetanseenhet for pasient- og pårørendeopplæring skal veilede avdelingene og bidra til kompetanse­heving

• Klinikkdirektør har ansvar for at PPO er forankret og integrert i klinikken, og er inkludert i pasientforløp
• Avdelingsleder og øvrig linjeledelse har ansvar for at PPO er implementert i avdelingens virksomhet og at ansatte har nødvendig kompetanse
• Helsepersonell identifiserer pasient og pårørendes behov for informasjon og opplæring, tilbyr, planlegger, gjennomfører, evaluerer og dokumenterer

Fremgangsmåte

Pasient- og pårørendeopplæring skal være integrert i behandlingen

• Opplæring skal være målrettede, tilpassede og kunnskapsbaserte læringsaktiviteter som sikrer medvirkning og fremmer helse9,14,15
• Læringsaktiviteter kan være veiledning, undervisning, rådgivning, informasjonsutveksling, samtale, ferdighetstrening, fysisk aktivitet, lek og spill. Læring kan også fremmes gjennom psykoedukasjon, kognitiv tilnærming med mer
• Opplæringen kan tilbys muntlig, skriftlig, digitalt, individuelt eller i gruppe

Pasient- og pårørendeopplæring skal inngå i hele pasientforløpet

•         Tilby pasientene informasjon og opplæring gjennom hele pasientforløpet2,8, særlig ved diagnostisering, oppstart av- og endringer i behandling, ved utskrivelse og andre overganger16, samt når fysisk eller psykisk tilstand hos pasienten tilsier det2,4,8,14

• Tilby pårørende informasjon og opplæring i henhold til deres rettigheter og helsepersonells plikt2,3,4,17. Pårørende bør involveres på et tidlig tidspunkt17 
• Vurder følgende spørsmål i planlegging, gjennomføring og evaluering av PPO i de ulike fasene av pasientforløpet18:

      Hvem er målgruppen for opplæring?

      Hvilke læreforutsetninger og behov har pasient og pårørende?

      Hva er målet med opplæringen?

      Hva skal innholdet i opplæringen være?

      Hvilke læringsaktiviteter er hensiktsmessig i opplæringen?

      Hvem skal gi opplæringen?

      Hvilke muligheter og begrensninger kan påvirke opplæringen?

Pasient- og pårørendeopplæring skal tilpasses den enkeltes ståsted og behov

•         Informasjon skal gis på en hensynsfull måte3

•         Opplæringen skal tilpasses individuelle forutsetninger som alder, sanse- og funksjonstap, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn, behov og helsekompetanse2,4,5,8, 14,19. Vurder behov for tolk20

Pasient- og pårørendeopplæring skal være kunnskapsbasert og forankret i teori

• Dette innebærer kunnskap basert på forskning, erfaringer fra praksis, og pasient- og pårørendes kunnskap, ønsker og behov9,14
• Opplæringen bør være forankret i et teoretisk rammeverk14,15
• Helsepersonell skal anvende helsepedagogiske prinsipper som fremmer læring, medvirkning og mestring21

Pasient- og pårørendeopplæring skal evalueres

• Gjennomføres regelmessig ved systematisk innhenting av erfaringer fra pasienter og pårørende etter opplæring, for å undersøke måloppnåelse og opplevd nytteverdi16,22,23  
• Resultatene skal inngå i kontinuerlig forbedringsarbeid 6,14,15

Pasient- og pårørendeopplæring skal gis av kompetent helsepersonell

• Helsepersonell skal ha tilgang til kompetanseheving for å tilegne seg og opprettholde kunnskap, holdninger og ferdigheter innen pasient- og pårørendeopplæring6,14,15,24
• Relevante kompetanseområder for helsepersonell er helsekompetanse6, brukermedvirkning11, helsekommunikasjon6, helsepedagogikk24,25, helsepsykologi, helsefremming, samvalg8, læring og mestring26, og medisinskfaglig kompetanse25

Pasient- og pårørendeopplæring skal dokumenteres i pasientens journal

• Opplæringen skal kodes og dokumenteres i pasientens journal (DIPS) etter gjeldende retningslinje for å sikre forsvarlig oppfølgning av pasient og pårørende27

Litteraturhenvisninger
 

1. Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten mv. (LOV-1999-07-02-61). Hentet fra https://lovdata.no/lov/1999-07-02-61
2. Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-63) Hentet fra https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63
3. Helsepersonelloven. (1999) Lov om helsepersonell mv. (LOV-1999-07-02-64). Hentet fra https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64
4. Helse- og omsorgsdepartementet. (2021). Vi – de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan. Hentet fra Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan - regjeringen.no
5. Forskrift om habilitering og rehabilitering. (2001). Forskrift om habilitering og rehabilitering (FOR-2001-06-28-765). Lovdata. Forskrift om habilitering og rehabilitering - Lovdata
6. Helse- og omsorgsdepartementet. (2020). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. Hentet fra Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023 (regjeringen.no)
7. Helse Sør-Øst RHF. (2021). Regional delstrategi for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Satsingsområder og tiltak. 2021. Hentet fra Kvalitet og pasientsikkerhet - Helse Sør-Øst RHF (helse-sorost.no)
8. Helse- og omsorgsdepartementet. (2019). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. (Meld.St.7.(2020-2023) Hentet fra Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 - regjeringen.no
9. ”Patient experience in adult NHS services: improving the experience of care for people using adult NHS services” (NICE Clinical Guidelines, No. 138.National Clinical Guideline Centre (UK), London: Royal College of Physicians; 2012 Feb.); https://L2W.no/tuky
10. Helsedirektoratet. (2015). Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Hentet fra Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator - Helsedirektoratet
11. Meld. St. 34 (2015-2016). Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering. Meld. St. 34 (2015–2016) - regjeringen.no
12. Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). Hentet fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Lovdata
13. Helse- og omsorgsdepartementet. (2011)Samhandlingsreformen – Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Nasjonal veileder. Hentet fra Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak - regjeringen.no
14. Zangi, H.A., Ndosi, M., Adams, J., Andersen, L., Bode, C., Boström, C., van Eijk-Hustings, Y., Gossec, L., Korandová, J., Mendes, G., Niedermann, K., Primdahl, J., Stoffer, M., Voshaar, M., van Tubergen, A. (2015). EULAR recommentations for patient education for people with inflammatory arthritis. Ann Rheum Dis 2015; 74:954-962. http://dx.doi.org/10.1136/annrheumdis-2014-206807
15. Sundhedsstyrelsen (2012) Kvalitetssikring af patientuddannelse (Faglig rådgivning. Udgivelse 10). https://www.sst.dk/da/Udgivelser/2012/Kvalitetssikring-af-patientuddannelse
16. Helsedirektoratet (2019). Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019 – 2023. Hentet fra:  Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring - Helsedirektoratet
17. Helsedirektoratet. (2017). Pårørendeveileder. Nasjonal veileder. Hentet fra: Pårørendeveileder - Helsedirektoratet
18. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (2018) Didaktisk relasjonsmodell. Hentet 27. mai fra: Didaktisk relasjonsmodell - mestring.no
19. Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. (2001). Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. (FOR-2000-12-01-1217) Lovdata. Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon - Lovdata
20. Helsedirektoratet. (2011)Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene. Hentet fra: Tolketjeneste - Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene
21. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (2019) Helsepedagogikk. Hentet fra Helsepedagogikk - mestring.no
22. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. (2017) (FOR-2016-10-28-1250) Lovdata. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten - Lovdata
23. Helsedirektoratet.(2015) Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Hentet fra Pasient- og brukerrettighetsloven - Helsedirektoratet
24. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (2019) Håndbok i helsepedagogikk – Kunnskapsbaserte anbefalinger ved utvikling av kurs i helsepedagogikk for fagpersoner og brukerrepresentanter. Hentet fra: Håndbok_helseped_260619.pdf (mestring.no)
25. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (2018) Helsepedagogiske kompetanseområder. Hentet fra Helsepedagogiske kompetanseområder - mestring.no
26. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring (2018). Sentrale begreper og teorier for fagområdet læring og mestring innen helse (Rapport 1 2018). https://mestring.no/wp-content/uploads/2019/03/Rapport-begreper-og-teorier_ENDELIG_140319-2.pdf
27. Pasientjournalforskriften. (2019). Forskrift om pasientjournal. (FOR-2019-03-01-168). Lovdata. Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) - Lovdata, § 7

Kryssreferanser

Eksterne referanser

eHåndbok - Pasientmedvirkning og helsekommunikasjon (ous-hf.no)

eHåndbok - Pasient- og pårørendeopplæring i gruppe (ous-hf.no)

eHåndbok - Pasient- og pårørendeopplæring. Registrering og dokumentasjon av gruppebasert opplæring (ous-hf.no)

eHåndbok - Pasientinformasjon - utarbeidelse, revidering og styring (ous-hf.no)

eHåndbok - Åndelige og eksistensielle behov hos pasienter og pårørende (ous-hf.no)