Bakgrunn

Clostridioides difficile(C. difficile) infeksjon er den vanligste formen for nosokomial diarè og oppstår ofte i forbindelse med antibiotikabehandling. C. difficile er en sporedannende bakterie som kan produsere tre ulike toksiner (A, B og binært). Bakteriesporene er svært robuste og kan overleve flere måneder i miljøet, og er ofte vanskelige å uskadeliggjøre ved desinfeksjon.

Smittemåte

Kontaktsmitte: direkte og indirekte, fekal-oral smitte, via hender, utstyr og miljø og kan overføres til andre pasienter.

Prøvetaking

Prøve for påvisning av C. difficile tas av personer som har diaré. Prøveglass uten tilsetninger benyttes. Rekvisisjon fylles i med kliniske opplysninger, ev. antibiotika behandling, be spesifikt om C. difficile analyse.

Prøvesvar og isolering

  • Pasienter med diare isoleres på kontaktsmitteregime i påvente av prøvesvar.
  • Pasienter med påvist C.difficile og diarè, skal isoleres på kontaktsmitteregime og vurderes for behandling.
  • Pasienter med påvist C.difficile, som ikke har diare, trenger ikke isoleres.
  • CDIF toksin A+B og GDH antigen er påvist. Pasient med diare isoleres på kontaktsmitteregime, til minst 48 timer etter opphør av diaré eller til utskrivning. Kontrollprøver er ikke anbefalt da prøven kan være positiv selv om pasienten ikke har diare, og det er lenge siden gjennomgått infeksjon.
  • CDIF toksin A+B er påvist - Inkonklusivt svar. Prøven må undersøkes med PCR. Pasient regnes som smitte-førende  til ev. avkreftende endelig svar.
  • GDH antigen er påvist - CDIF A/B-toksin kan være falsk negativ, pasient isoleres i påvente av videre undersøkelse og svar på CDIF A+B-toksin med PCR.”
  • Ikke påvist CDIF eller GDH antigen - diare kan ha andre årsaker, vurder om isolering er nødvendig.

Smitteverntiltak - Kontaktsmitteregime

  • Isoler pasienter med diaré på enerom med eget toalett/kontaktsmitteisolat. 
  • Bruk smittefrakk og hansker med lang mansjett
  • Håndvask med såpe og vann utføres etter kontakt med pasient som har kjent eller mistenkt C. difficile, uavhengig av om hansker er benyttet. Alkohol har liten effekt på bakteriesporer, inkludert C. difficile.
  • Pasient informeres om viktigheten av håndvask. Ved behov bør pasienter hjelpes med håndhygiene ved måltider og etter toalettbesøk.
  • Daglig desinfeksjon av berøringspunkter (f.eks. håndtak, kraner, toalettsete, sengehester, nattbord, ringesnor, etc.) i isolatet er nødvendig for å redusere mengden sporer i miljøet, Saniswiss sanitizer engangsklut /ev. Perasafe kan benyttes.
  • Isolering opprettholdes til utskrivelse, ev. etter individuell vurdering kan isolering oppheves 48 timer etter opphør av diare og normal tarmaktivitet er i gang.
    • Pasienten får da helkroppsvask, rene klær, sengetøy og rommet smittevaskes med Perasafe.
  • Opphør av isolering ved hjemreise: rom, flater og utstyr desinfiseres (smittevaskes) med kjemisk desinfeksjonsmiddel (Perasafe). Følg for øvrig gjeldende retningslinje for opphør av isolering.

Meldeplikt

 

 Infeksjon med C. difficile er nominativ meldepliktig til MSIS.

 

 

Kryssreferanser

I.6.2.6.2.2-2 Tiltak ved isolering

I.6.2.6.2.2-3 Kontaktsmitte - plakat

I.6.2.6.2.2-9 Desinfeksjon/ smittevask ved opphør av isolering og ved flekkdesinfeksjon

Eksterne referanser

  1. FHI. Smittevernveilederen. Clostridioides difficile (Clostridium difficile)-infeksjon - FHI  Oppdatert 05.10.2023
  2. Balsells, Evelyn, et al. "Infection prevention and control of Clostridium difficile: a global review of guidelines, strategies, and recommendations." Journal of global health 6.2 (2016).
  3. Martin, M., et al. "National European guidelines for the prevention of Clostridium difficile infection: a systematic qualitative review - PubMed a systematic qualitative review." Journal of Hospital Infection 87.4 (2014): 212-219.
  4. Crobach, M. J. T., et al. "European Society of Clinical Microbiology and Infectious Diseases: update of the diagnostic guidance document for Clostridium difficile infection." Clinical Microbiology and Infection 22 (2016): S63-S81.