Hensikt:

Retningslinjen skal kvalitetssikre fysioterapeutens undersøkelse av pasienter med hjerneslag.

Gjelder for:

Fysioterapeuter som jobber med slagpasienter ved Enhet for spesialisert rehabilitering (ESR), Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR), Klinikk Kristiansand, SSHF.

Grunnlagsinformasjon:

Undersøkelsen skal kartlegge omfanget av skaden og funksjonsnivået, og er en del av den tverrfaglige kartleggingen på ESR. Funksjonsnivået til denne pasientgruppen er svært varierende, alt fra pasienter med store sensomotoriske utfall og pleietrengende, til oppegående pasienter uten kognitive utfall. Det er likevel viktig at alle funksjonsområder blir vurdert for å sikre en god undersøkelse/kartlegging av pasientene.

Undersøkelsen skal bidra til å forstå pasientens bevegelsesbesvær, og gi grunnlag for å definere og behandle pasientens hovedutfordring.

Handling:

Det tilstrebes å oppnå pasientkontakt allerede første dagen pasienten kommer til ESR. I den grad det er mulig skal fysioterapeuten ha lest epikriser og annen viktig informasjon fra den instansen pasienten henvises fra, slik at man er best mulig forberedt til første møte. Fysioterapeuten tilpasser ganghjelpemiddel og gir forflytningsveiledning ved behov på innkomstdagen. En grundig undersøkelse utføres dag 1 eller dag 2. Så tidlig som mulig skal det også gjennomføres en vurdering av fallrisiko. For pasienter med omfattende utfall, kan det være aktuelt å bruke flere dager på kartleggingen for å få et fullstendig bilde av funksjonsnivået.

Undersøkelsen skal journalføres, og man tar utgangspunkt i DIPS-frase for nevrologisk undersøkelse. Funksjonsområdene som skal tas med i en undersøkelse er følgende: 

Anamnese

-          Tidligere funksjon/annen sykdom

-          Behandling hittil

-          Smerte

-          Bolig/sosialt

-          Aksept/bearbeiding av endret livssituasjon

-          Forventninger/motivasjon

-          Mål for rehabilitering

Kroppsfunksjoner/-strukturer

-          Kroppsholdning (stående, sittende, gående)

-          Respirasjon

-          Gangfunksjon

-          Balanse/-reaksjoner

-          Kommunikasjon/adferdsobservasjoner (evne til å kommunisere, ta instruksjon, samarbeide, hukommelse, orientere seg, konsentrasjon, oppmerksomhet, innsikt)

-          Muskeltonus/spastisitet/kontrakturer

-          Postural kontroll, balanse i ulike posisjoner og aktiviteter

-          Spesifikk leddbevegelighet (ROM aktivt og passivt)

-          Muskelkraft (måles ved beskrivelse av funksjonell muskelkraft, evt. Oxford skala)

-          Atrofi

-          Vevskvaliteter (palpasjon, ødem, arr, hud, temperatur, farge, feilstillinger)

-          Sensibilitet (dyp, overflatisk, temperatur, spiss/butt, to-punkt-diskriminering, evt. reflekser)

-          Koordinasjon/tempo

Aktivitet

-          Av-/påkledning

-          Forflytning

-          Manøvrering av rullestol

-          Hjelpemidler/ortoser

Deltakelse

-          Initiativ og aktiv deltakelse i meningsfull tilværelse (livsfunksjoner) utenom terapisituasjonen i samspill med andre mennesker, ved uterehabilitering, i hjem, fritid og arbeid

-          Utarbeide rehabiliteringsplan

Personlige faktorer

-          Kartlegging av personlige og sosiale ressurser (bl.a.: «Informasjon om pasient før skade»)

Oppsummering

-          Definere pasientens hovedutfordring når det gjelder bevegelseskvalitet, samt selvhjulpenhet

-          Reflektere over sammenhenger mellom funnene

-          Pasientens evne til samhandling, respons på undersøkelsen

Aktuelle tester

Informasjon i tabellen er hentet fra: Sunnaas sykehus. Physiopedia. Odense Universitetshospital. Norsk revmatikerforbund. Fysioterapeuten. Centers for Disease Control and Prevention. Den Norske legeforening. Oregon Health and Science University. FYSIOPRIM. Helse Nord. Helsebiblioteket. University of Gothenburg.

Kryssreferanser

Eksterne referanser:

Bøker: 

Alstadhaug KB. Den nevrologiske pasient - en innføring. Bergen: Fagbokforlaget, 2022.

Carr JH, Shepherd RB. Neurological Rehabilitation: Optimizing Motor Performance. 2. utgave. Edinburgh m.fl.: Churchill Livingstone, 2010.

Fenderson CB, Ling WK. Neuro notes. Clinical Pocket Guide. China: F.A. Davis Company, 2009.

Jamtvedt G, Hagen KB, Bjørndal A. Kunnskapsbasert fysioterapi. Metoder og arbeidsmåter. 2. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk, 2015.

Ringvold MLT, Riiser Svensen A. Første skritt. Undersøkelsesmetoder for fysioterapeuter. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget, 2014.

Wilhelmsen K, Skøien AK. Fra svimmelhet til balanse. Vestibulære sykdommer. Teori, undersøkelse og rehabilitering. Bergen: Fagbokforlaget, 2020.

Aas A. Smerteboken fra vondt til bedre. Oslo: Dreyers forlag, 2018. 

Nettsider:

Heart & Stroke Foundation Canada Partnership for Stroke Recovery. Evidence-Based Review of Stroke Rehabilitation. Outcome Measures (2018). Kap. 20.

Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (2017). 4.2: Prosesser i slagrehabilitering. Verktøy for kartlegging og funksjonsvurdering av pasienter som har hatt hjerneslag

Physiopedia: Stroke Outcome Measures

Rehabilitation Measures Database

Artikler:

Moore JL, Potter K, Blankshain K et al. A Core Set of Outcome Measures for Adults with Neurologic Conditions Undergoing Rehabilitation. A CLINICAL PRACTICE GUIDELINE. Journal of Neurological Physical Therapy. 2018; 42 (3): 174-220. DOI: 10.1097/NPT.0000000000000229

Pohl J, Held JPO, Verheyden G et al. Consensus-Based Core Set of Outcome Measures for Clinical Motor Rehabilitation After Stroke – A Delphi Study. Frontiers in Neurology. 2020; 11: Article 875. DOI: 10.3389/fneur.2020.00875