Bakteriell keratitt

Definisjon: Infeksjon i kornea forårsaket av bakterier

Bakteriell keratitt er den vanligste formen for infeksiøs keratitt. Årsaken til bakteriell keratitt er multifaktoriell, men noen risikofaktorer skiller seg ut3

Keratitter kan være polymikrobielle eller monomikrobielle. Enkelte bakterier kan invadere frisk kornea; N. gonorrea, P. aeruginoasa. Det vanligste er dog utvikling i et sår eller epiteldefekt1

Høyvirulente organismer som p. aeruginosa, strep. pneumonia og n. gonorrea er assosiert med rask progresjon og vevsødeleggelse1

Mycobacterier og strep. viridans er oftest assosiert med mer lavgradig keratitt utvikling. Sistnevnte feks etter korneatransplantasjon1

Corynebacterium kan være en del av normal konjunktivalflora, men kan hos immunsupprimmerte og de med kronisk øyesykdom bli opportunistiske1.

Risikofaktorer1

• Linsebruk, obs flerdagerslinser
• erosjoner og epiteldefekter
• eksposisjon (for eksempel fascialisparese)
• traume
• okulær kirurgi
• tørre øyne
• endret øyelokksanatomi og funksjon
• neurotrofisk keratopati
• Diabetes mellitus
• Vitamin A mangel
• blefarokonjunktivitt/atopisk dermatitt

Anamnese

• linsebruk, debut symptomer, øyehistorikk, generell sykehistorie
• symptomer
  • smerter, injeksjon/rødhet, puss, påvirket syn, fotofobi

Undersøkelse

• Visus, trykk
• Eksterna; sår, HZ-utslett, avvikende anatomi
• Konjunktiva: chemose, puss
• Kornea: mål infiltratet og ta spaltelampefoto, utbredelse inkl. dybde, infiltratets karakter (se nedenfor), DM-folder
• Forkammer: hypopyon?
• Tegn på tidligere keratitter: makel, karinnvekst e.l
• UL ved manglende innsyn til bakre segment; endoftalmitt?

Karakteristika ved bakteriell keratitt

• Hvitlig stromalt infiltrat, ofte > 1mm, uskarpe kanter, kornealt ødem
• Epiteldefekt
• Forkammerreaksjon

Utredning/testing

• Fjern puss
• unngå øyelokkskant
• Swab-test (blå kork, se bilde nedenfor) skal tas ved infiltrat > 1mm med stromal reaksjon
• Ta alltid prøve før bruk av fluorescein
• Ta prøve fra selve infiltratet

Behandlingsprinsipper1

• God håndhygiene hos pasienten
• Unngå linsebruk
• Ved riktig behandling oppnås sterilitet ila 24-72 timer
• Justeres etter resistensbestemmelse

      Behandling2

• Lite perifert infiltrat < 0,5mm, uten mistanke om pseudomonas:
  • Kloramfenikol øyedråper x 6 dagtid
  • I tillegg kloramfenikoløyesalve vesp
  • Varighet: behandles inntil 2 dager etter symptomfrihet
  • Kontroll etter 2-4 dager
  • Hvis ikke bedring; overgang til Cilox
• Ved mindre infiltrat (<1mm) utenfor synsakse der pseudomonas ikke sikkert kan utelukkes, oppstart Cilox:

• Ved sikker oppvekst av Pseudomonas:
  • Seponer Zinacef. Fortsett med Garamycin. Legg til Cilox øyedråper timesdrypp (initialt), ev. Cilox øyesalve om kvelden.
• Ved oppvekst av Moraxella: samme behandling som ved Pseudomonas. Ofte behov for langvarig behandling; 30-40 dager1
• Ved antatt bakteriell keratitt etter refraktiv/korneal kirurgi til tross for pågående profylaktisk antibiotikabehandling må man tenke på pseudomonas.
• CXL kan vurderes ved refraktær bakteriell keratitt.
• Topikale kortikosteroider: litteraturen viser ingen forskjell i klinisk utkomme etter bruk. Kan tenkes å redusere inflammasjonen, samtidig frykt for virus- og soppreplikasjon1.
  • Dersom man velger å legge til kortikosteroider1:
    • Avvent inntil åpenbar bedring under dekke av topikal antibiotika
    • monitorere IOP
    • OBS på residiv
      
      
       

1.            Rhee MK, Ahmad S, Amescua G, Cheung AY, Choi DS, Jhanji V, et al. Bacterial Keratitis Preferred Practice Pattern 2023. Ophthalmology. 2024;131(4):P87-P133. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1016/j.ophtha.2023.12.035

2.            Bakteriell keratitt. Oslo: Oslo universitetssykehus. Tilgjengelig fra: www.sesyn.no

3.            Topical antibiotics for treating bacterial keratitis: a network meta-analysis.  2022. Tilgjengelig fra: https://www.cochranelibrary.com/cdsr/table-of-contents         

Kryssreferanser